Barn arver drikkevaner

Vi vil advare mot at de alkoholfrie sonene blir stadig færre.

Hvor mye alkohol vi drikker, er ingen privatsak. I alle fall ikke for den som er mor eller far.

Ungdom kopierer foreldrenes drikkemønster. Ja, de ikke bare kopierer, de er som trekkpapir - de suger til seg det som skjer hjemme, sier professor Willy Pedersen til Aftenposten.

Pedersen står bak en ny, norsk studie som viser at ungdom og unge voksne tar etter foreldrenes drikkemønster helt til de nærmer seg 30 år. Det vil si at i familier der foreldrene ofte drikker til de blir beruset, der kopierer barna foreldrenes fyllekuler. Og i de familiene der de voksne har en mer kontinental alkoholbruk, med hyppig drikking i mindre mengder, der arver barna også dette drikkemønsteret. Studien anses å være unik, fordi den har fulgt vanlige, norske ungdommer helt fra midten av tenårene til de nærmet seg 30.

Denne forskningen viser med all tydelig hvor viktige foreldre er som modeller for sine barn. Holdningskampanjer rettet mot ungdom kan ha sin virkning, undervisning på skolen og ungdomsklubben likedan, men det som betyr mest i det lange løp, er hvilke forbilder de unge har i sine foreldre. Undersøkelsen konkluderer med at foreldrenes påvirkning er sterkere enn innflytelsen fra både vennemiljø og kultur forøvrig.

De av oss som er foreldre må ta inn over oss hvor stort ansvar vi har. Nye drikkemønstre gjør at alkoholbruken øker i hjemmene. Vi vil advare mot at de alkoholfrie sonene blir stadig færre. Som foreldre må vi noen ganger sette oss selv til side. Å sette vinglasset til side er et lite offer.

Ut fra den ferske forskningen er det klart hvem som bør være målgruppe for fremtidige holdningskampanjer, nemlig foreldrene. Her er helsestasjonene sentrale. Gravide blir advart med at når de drikker vil fosteret få samme promille som dem selv. Like naturlig bør det være å fortelle foreldrene at de kan påvirke barnas «fremtidige promille» gjennom hvilke drikkevaner de modellerer.

En del foreldre vil kanskje oppleve dette som utidig innblanding. Det er en utbredt innstilling at alkoholbruk er en privatsak. Professor Pedersens forskning viser at så ikke er tilfelle.

Denne forskningen er også en øyeåpner når det gjelder viktigheten av forebygging i forhold til sårbare og utsatte familier. Når det er godt dokumentert at drikkemønster - og problemer - går i arv, er det desto viktigere å komme tidlig på banen for å gi foreldre hjelp til å legge om kursen. Rusorganisasjonene har gjentatte ganger uttrykt frustrasjon over at myndighetene synes mer villige til å bevilge støtte til reparasjon enn forebygging. Konsekvensen blir at kommuner, spesialisthelsetjeneste og ideelle organisasjoner kommer for sent på banen, advarte Jan Elverum, generalsekretær i Blå Kors, i et brev til Høyre og Frp før de satte seg ved forhandlingsbordet.

Det knyttes store forventninger til helseminister Bent Høie, som for ti år siden var saksordfører for rusreformen og har stor kompetanse på feltet. Det kan nå være håp om større likebehandling mellom offentlige og private aktører og mer langsiktige avtaler for sistnevnte. Og det er svært gledelig at regjeringsplattformen varsler opptrapping på rusfeltet. Men typisk nok sier plattformen mye om behandling, men lite konkret om forebygging. Dét bør Høye gjøre noe med.