Om banksjefers tro
Menigheter tok opp banklån for å kunne være med fra starten i dette spesielle tiltaket som var både åndelig og finansielt på samme tid.
Lederen i Verdibankens representantskap Helge Etnestad er kritisk til vår lederartikkel fra forrige fredag der vi påpeker profilendringen i banken. Han er særlig opprørt over vår omtale av den nye banksjefen som «julaften-kristen».
Dagen opptrer som religionspoliti, hevder representantskapslederen i sitt innlegg som stod på trykk i går. Vi blir til og med beskyldt for å ha et betenkelig menneskesyn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Fullt så dramatisk er det neppe. Vi tror nok forklaringen heller er at Etnestad vrang- og feiltolker vår bruk av ordet julaften-kristen. Vi vil gjerne opplyse ham om at vi ikke legger noe odiøst i det uttrykket. Og i hvert fall ikke noe «fordømmende og nedlatende» som han skriver i sitt innlegg.
Uttrykket julaften-kristen er kun en direkte utledning av det banksjefen selv sa om sitt menighetsengasjement i Dagen-intervjuet i forrige uke. Per Morten Ødegaard forklarte at han gikk i kirken på «de store høytidsdagene».
Egentlig er det ingenting oppsiktsvekkende eller uvanlig ved å være julaften-kristen. Størstedelen av Den norske kirkes medlemmer - og kanskje også et flertall av det norske folk - er julaften-kristne. Kirken er noe man går i på julaften og på noen andre rituelle høytidsdager, kanskje spesielt knyttet til de store livshendelser. Akkurat som banksjefen i Verdibanken, Per Morten Ødegaard, sier at han gjør.
Slik er folkekirken
Så er banksjefens personlige tro en sak mellom ham selv og Gud. Det skal vi gi Helge Etnestad rett i. Og den har vi da heller aldri uttalt oss om. Selvfølgelig ikke.
Det vi derimot har påpekt er det betydelige trendskiftet en slik ansettelse av toppleder representerer for Verdibanken.
Det føler vi faktisk at vi har et ansvar for å opplyse våre lesere om. Ikke minst fordi vi opp gjennom alle år har fulgt denne banken journalistisk. Vi har skrevet om Verdibanken helt fra de første planene om en kristen bank oppstod i menighetsmiljøene i Oslo Kristne Senter og Levende Ord rundt årtusenskiftet.
Den gangen ble det både bedt og profetert. Og bibelvers ble sitert om hvor stor betydning en slik finansinstitusjon skulle ha for kristen samfunnsreformasjon i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Menigheter tok opp banklån for å kunne være med fra starten i dette spesielle tiltaket som var både åndelig og finansielt på samme tid.
Snart 15 år og en stor skandale senere har det største opprinnelige menighetsmiljøet bak prosjektet, Oslo Kristne Senter, solgt seg helt ut. Den andre stiftermenigheten er fortsatt med, men nå under et annet navn.
Eiersammensetningen er helt annerledes enn den opprinnelig var. Og vi mener fortsatt at tilsettingen av banksjef signaliserer en annen profil enn den Verdibanken i utgangspunktet hadde.
Så får bankens videre utvikling vise om vi tar feil.
