MEDLEM: Professor, filosof og forfatter Henrik Syse er oppnevnt som medlem i regjeringens nye Likeverds- og mangfoldsutvalget. Syse er også medlem av Nobelkomiteen. Foto: Heiko Junge/NTB

Nytt håp for likeverd og mangfold

En av de mest spennende nyhetene fra regjeringen dette halvåret, kom i forrige uke da de oppnevnte Likeverds- og mangfoldsutvalget som skal utrede hvordan vi kan sikre et samfunn som gir rom for mangfold og annerledeshet.

Bare navnet er i seg selv ambisiøst, fordi likeverdsperspektivet har vært et stadig tilbakevendende tema i den norske politiske debatten, ikke minst når det kommer til medisinsk-etiske spørsmål.

Utvalget skal umiddelbart få et konkret tips fra oss: Få slutt på den uverdige og utmattende opplevelsen som mange foreldre til funksjonshemmede barn opplever.

De føler at de må slåss og kjempe mot etater og instanser med søknader for hver eneste tjeneste eller økonomisk støtte de trenger for at både barn og foreldre skal få en best mulig tilværelse.

Deler av hjelpen er rettighetsbasert, men mye av det andre må søkes om i hvert enkelt tilfelle.

Vi har hørt om tilfeller der de som behandler søknadene krever dokumentasjon på hjelpemottakerens tilstand, om den har endret seg. Det er vel ingen som for alvor mener at medfødte funksjonsnedsettelser, som for eksempel Downs Syndrom, endrer seg over tid? Sånt noe må både foreldre og hjelpetrengende slippe i framtiden.

I slutten av mai behandlet Stortinget regjeringens melding om likeverdsreformen. Den ble lagt fram 26. mars og komiteen hadde ferdigbehandlet den allerede to måneder etterpå.

Det tyder på at det er flere enn oss som mener at det haster med endringer for denne gruppen av våre medmennesker.

Stortingets behandling og oppsummering av saken gir absolutt grunn til optimisme fordi de påpeker at reformen skal bidra til å gjøre livet enklere for familier som har, eller som venter, barn med behov for sammensatte tjenester.

«Målet er at barn og familier med barn som har behov for sammensatte tjenester, skal oppleve et samfunn som stiller opp, og som gir alle mulighet til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er høye mål, men en stortingsmelding inneholder vanligvis ikke konkrete forslag. Den omtaler og utreder et tema og legger føringer for framtidig politikk.

Det er grunn til å glede seg over at vår øverste politiske myndighet nå følger opp likeverdsreformen med å nedsette et utvalg som nettopp skal peke på konkrete tiltak som må til for å nå målsettingene.

I oppdragsdokumentet til utvalget, som skal konkludere innen utgangen av 2022, heter det blant annet at «Utvalget skal vurdere og foreslå tiltak og strategiske innsatser som kan bidra til å redusere fordommer og bidra til en bevisstgjøring av rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse gjennom hele livsløpet, og på alle samfunnets arenaer.»

Vi imøteser alle forslag og anbefalinger, ikke minst hvilke tiltak utvalget kan komme opp med for å gi mennesker med funksjonsnedsettelse plass og deltakelse i arbeidslivet.

Dette tyder på at det er flere enn oss som mener at det haster med endringer for denne gruppen.