Ny forståelse i biologien

Noen hevder at ID er pseudovitenskap ved at religiøs tro mikses inn i naturvitenskapen. Men slik er det ikke. ID er en teori basert på vitenskapelig forskning, der informasjonsbegrepet blir sentralt i forståelsen av biologien.

Alle debatter om skapelse og evolusjon har en tendens til å hardne til etter hvert. Det hele toppet seg i Dagen 12. oktober, der Tommy Karlsen påstår atKjell Tveter ikke forstår hva evolusjon er. Riktignok har Karlsen noen retoriske poenger, men situasjonen er jo den at Tveter har en annen forståelse av den grunnleggende biologien enn Karlsen.

Det er ikke snakk om en mangelfull forståelse. Den nye forståelsen er allerede godt publisert i forskningslitteraturen. Siden jeg i flere år har arbeidet og publisert innen fagområdet bioinformatikk, kan følgende redegjørelse være av interesse.

Det naturlige utvalg er et ganske enkelt prinsipp som i stor grad har blitt oversolgt av darwinismen. Vi kan gjerne kalle det en naturlov som fungere sammen med tilfeldige prosesser i cellenes genetiske repertoar. Det kan skape de små endringer, men ikke de store. Drømmen om en fullskala darwinistisk evolusjonsteori har aldri slått til innen naturvitenskapene.

Professor Michael Behe har i boken «The Edge of Evolution» i stor detalj utforsket den kreative grense for den darwinistiske evolusjonsteori. Behe har publisert sin forskning via de vanlige forskningstidsskriftene, og denne forskningen er i dag en del av den biologiske kunnskapsbase. Den tyske biologiprofessoren Siegfried Scherer har også formulert en grunntypemodell for biologiske livsformer, som et faglig alternativ til den darwinistiske modellen. Begge disse er fremragende mikrobiologer.

De som driver med avlsforskning er gode vitner i denne saken. Ved et stort antall velregisserte seleksjonsforsøk med planter og dyr, både under praktiske produksjonsforhold og i laboratorier, er det vist at det er mulig å forandre størrelse, ytre trekk og melkeproduksjon i populasjoner på en dramatisk måte.

Men jeg har aldri hørt at noen avlsforsker hevde at de har skapt andre typer dyr ved seleksjon, eller at noen har slike planer. Sammenliknet med kunstig seleksjon er naturlig seleksjon ineffektiv. Samtidig er det viktig å fastslå at seleksjon ikke skaper nye gener eller ny informasjon.

Ved seleksjon er det heller en fare for at den genetiske variasjonen reduseres. Slike forhold lå bak opprettelsen av en internasjonal Frøbank på Svalbard med genetisk materiale for viktige matplanter.

Karlsen nevner antibiotikaresistens i bakterier. Resistente bakteriestammer skyldes gjerne mutasjoner i et bestemt gen i bakterien, eller den ligger ferdig kodet i såkalte plasmider. Slik resistensutvikling kommer av darwinistiske mekanismer, som imidlertid ikke kan gjøre rede for hvordan gener og bakterier i utgangspunktet har blitt til.

Biologisk informasjon er organisert på en måte som likner vanlig tekst, samtidig som at cellen opererer på en måte som likner moderne teknologi.

Trekk ved vår egen høyteknologi har sine tilsvarende motstykker i cellen: kunstige språk, dekoding-systemer, minnebrikker for lagring og gjenfinning av informasjon, styringssystemer som regulerer den automatiserte montering av deler og komponenter, korrekturlesing, kvalitetskontroll, roterende tannhjul og monteringsprosesser som involverer prinsippet om prefabrikasjon og modulbasert konstruksjon.

Det er først de siste 25 årene at denne forskningen for alvor har tatt av. System-biologien beskriver hvordan dette «symfoniorkesteret» av gener spiller sammen.

Matematikeren Alan Turing utviklet teorigrunnlaget for digitale datamaskiner. Nobelprisvinneren Sydney Brenner hevder at denne teorien vil danne det nye teoretiske rammeverk som moderne biologi trenger for å forstå det levende liv på grunnleggende nivå. Ifølge Brenner er den biologiske forskning inne i en krise hvor Turings arbeider vil være til stor hjelp.

Han skriver at «de beste eksempler på Turings maskiner uten tvil er å finne innen biologien. Ingen andre steder finnes det så kompliserte systemer hvor hver organisme har en intern beskrivelse av seg selv. Begrepet om gener som den symbolske representasjon av organismen – et kodet script – er et fundamentalt trekk ved den levende verden som utgjør selve kjernen i biologisk teori». Slik betraktet blir genene lik grunnleggende prosesser i organismenes «operativsystemer».

Informasjonsbegrepet er på vei inn som grunnlag i molekylærbiologien, og ideen omintelligent design (ID) befinner seg i dag sentralt i forhold til det som er de virkelig interessante problemstillingene. Det er meget vanskelig fortsatt å holde fast ved klassisk darwinisme som eneste forklaring på opprinnelsen til livets og livsformenes kompleksitet.

Noen hevder at ID er pseudovitenskap ved at religiøs tro mikses inn i naturvitenskapen. Men slik er det ikke. ID er en teori basert på vitenskapelig forskning, der informasjonsbegrepet blir sentralt i forståelsen av biologien. Mye spennende arbeid gjenstår.Darwinismens forklaring på livets kompleksitet virker foreldet. ID er ikke negativ til vitenskapelig virksomhet. ID kan føre til en bedre forståelse av biologisk kompleksitet enn den darwinismen har gitt oss.

ID beskjeftiger seg utelukkende med å konstatere design i naturen, uten å presentere en mening om hva som er kilde til designet. Det er eventuelt et personlig valg. Dette er ikke annerledes enn at darwinismen kan appellere til ateisme. ID baserer seg på naturvitenskapelig viten, ikke på mangel av kunnskap. Slik unngås den klassiske fallgruven med «God of the gaps».

Det er uholdbart å avvise både ID og darwinismen alene på det grunnlag at de har potensial for en eksistensiell og metafysisk fortolkning. De må bedømmes på deres evne til å beskrive og forklare naturlige fenomener på vitenskapelig holdbart vis.

Intelligent design – slik som materialistisk naturalisme – er en vitenskapsteoretisk posisjon som kan gi anledning til oppbygning og formulering av vitenskapelige forklaringer. Dette betyr at vi nå har to naturvitenskapelige teorier å referere til når det gjelder bio-vitenskapene. Det burde være en lettelse for mange av våre teologiske miljøer?

Origo Norge har i mange år publisert ulike typer populærvitenskapelig materiale om vitenskap og skapelse basert på moderne informasjonsvitenskap. Vi vil fortsette med det.