Normisjons viktige arbeid hjemme og ute

Dagen stiller mange kre­ven­de spørs­mål til meg - både gjen­nom sin jour­na­list og i den kom­men­te­ren­de le­der­ar­tik­ke­len. Disse er det na­tur­lig og nød­ven­dig å svare på.

Jeg viser til Da­gens in­ter­vju med meg den 31. ok­to­ber i for­bin­del­se med at jeg tar sikte på å star­te opp som ge­ne­ral­sek­re­tær for Nor­mi­sjon fra 1.1.2014.

Jeg opp­lev­de i all ho­ved­sak en grei sam­ta­le med Da­gens jour­na­list til kaffe og smør­brød hos Baker Brun i Ber­gen. Tre ven­ner og kol­le­ga­er av meg, der­imot, som ble opp­ringt av Dagen som en del av re­se­arch til in­ter­vju­et, opp­lev­de Dagen som på­gå­en­de og ag­gres­siv i sin til­nær­ming. En av dem kon­tak­tet meg rett før jeg dro til Ber­gen og «ville bare ad­var­te meg», som han sa.

Dette pre­get nok litt av min inn­stil­ling til møtet og gjor­de at jeg valg­te å ta mange for­be­hold i sam­ta­lens løp.

Når det er sagt, stil­ler Dagen mange kre­ven­de spørs­mål til meg - både gjen­nom sin jour­na­list og i den kom­men­te­ren­de le­der­ar­tik­ke­len. Disse er det na­tur­lig og nød­ven­dig å svare på:

- Dagen re­fe­re­rer: «Tors­vik skil­ler mel­lom ho­mo­filt sam­liv og prak­sis». Dette vil jeg kor­ri­ge­re, fordi det er blitt en sam­men­blan­ding av be­gre­per: Det jeg skil­ler mel­lom er ho­mo­filt sam­liv og ho­mo­fil leg­ning.

- Dagen spør: «Kunne du viet et ho­mo­filt par selv?» Jeg sva­rer: «Det blir en utopi. Det har ikke vært en pro­blem­stil­ling.» Kla­re­re kan det ut­tryk­kes slik: Nei. Det er uten­ke­lig at jeg skul­le vie et ho­mo­filt (sam­kjøn­net) par. Her er jeg helt på linje med Rolf Kjøde. Dette sa jeg da også utve­ty­dig i an­set­tel­ses­in­ter­vju­et med Nor­mi­sjon.

- For meg er det fun­da­men­ta­le ved Nor­mi­sjon at or­ga­ni­sa­sjo­nen må for­kyn­ne et helt evan­ge­li­um. Både synd og nåde må klin­ge med. Del­ta­kel­se i teo­lo­gis­ke og kirke­po­li­tis­ke de­bat­ter blir for meg se­kun­dært.

- Jeg har sam­talt grun­dig med Nor­mi­sjon om mitt livs­lan­ge kall. Da kalls­bre­vet til Nor­mi­sjon kom, opp­fat­tet jeg det som en be­kref­tel­se av mitt indre kall.

Jeg vet selv­sagt at det er for­skjell på en kom­mu­ne, en be­drift og en mi­sjons­or­ga­ni­sa­sjon. Jeg kjen­ner for­skjel­len på ramme­be­tin­gel­ser, sty­rings­ord­nin­ger, ei­er­skap, fi­nan­sie­rings­for­mer, mål­grup­per og ak­ti­vi­te­ter. Men den le­del­ses­tre­nin­gen og or­ga­ni­sa­sjons­kunn­ska­pen jeg har fått med meg fra mine stil­lin­ger og sek­to­rer, mener jeg vil være en res­surs også for Nor­mi­sjon.

Jeg ser frem til å gå inn i ar­beids­fel­les­ska­pet etter nytt­år, slik at jeg kan få fullt fokus på det vik­ti­ge ar­bei­det Nor­mi­sjon står oppe i både her hjem­me og ute på mi­sjons­fel­te­ne.