Noregs privatskulelov bryt menneskerettane

Noreg er et lite land i verdsmålestokk, både når det gjelder innbyggjartal og storleik. Likevel er vi kjent over heile verda for å være eit land som kjempar for menneskerettane, blant anna ved å gi Nobels fredspris til menneskerettsforkjemparar som Aung San Suu Kyi (bildet) og Nelson Mandela. Vi er også aktivt med internasjonalt i forhandlingar, for å skapa fred og få slutt på menneskerettsbrot.

Regjeringa sitt forslag til ny friskolelov er no på høyring. Både i den gamle privatskoleloven og i det nye lovforslaget er ikkje menneskerettane i høgsetet, tvert imot bryt lova menneskerettane. Det gjer den ved å la være å sikra retten til å oppretta skular bygd på religiøst og moralsk grunnlag.

Følgjande står i Menneskerettane: «lnternasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar.» Artikkel 13,3. «Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er aktuelt, formynderes frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at førstnevnte oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningsstandard fastsatt eller godkjent av den enkelte stat, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning som er i samsvar med deres egen overbevisning.» Dette vise at skular fundamentert på religiøs og moralsk overtyding står sterkare en skular som er basert på generell valfridom.

Norge har et regelverk som først tek hensyn til menneskerettane, blant anna ved: Innst. O. nr. 88 (2006–2007) under punkt 2.1. Det konkluderas der med at «… Norge har oppfylt sine plikter blant annet gjennom det offentlige skoleverket og muligheten til å etablere private skoler […] at dersom det skal være en reell mulighet for alle som ønsker det å velge skoler som er etablerte på religiøst eller filosofisk grunnlag, må staten gi tilskudd til denne typen skoler».

Dette innebærer imidlertid ikkje rett til godkjenning for slike skular. I Ot.prp. nr. 37 (2006–2007), merknadene til § 2–1 står det blant annet: «Første ledd første punktum inneber at det ikkje ligg føre rett til godkjenning etter lova, men at departementet etter ei skjønnsmessig vurdering kan godkjenne nye skular og driftsendringar ved allereie eksisterande skular.

Den skjønnsmessige vurderinga bør mellom anna byggje på kva konsekvensar godkjenninga vil få for den offentlege skolestrukturen, på skolefaglege omsyn, behovet for skolen og budsjettmessige omsyn.»

Dette gjer at menneskerettane vert sett til sides. På bakgrunn av dette har blant anna vi i Stord Kristne Skule, fått avslag frå Utdanningsdirektoratet på vår skulesøknad. Nå har me måtta anke til Kunnskapsdepartementet, og ventar på svar. Lovgjevinga slik den er nå, gjer det svært uforutsigbart om ein får godkjenning på kristen skulesøknad eller ikkje.

Det er eit omfattande prosjekt å søkje om å få opprette ein privatskule. Mellom anna må ein ha elevtalsundersøkjing, budsjett og mange andre dokument. Vår søknad vart eit dokument på 81 sider. Ein må også ha oppretta eit sjølvstendig rettssubjekt, for eksempel aksjeselskap eller ei stifting. Når ein i tillegg ikkje veit om det nyttar, fordi Udir likevel kan gje avslag, så føler ein ikkje akkurat at staten legg til rettes for private initiativ.

Det er rart at eit av dei rikaste landa i verda, blant anna skal la kommuneøkonomi vera eit hinder for etablering av kristne privatskular. Spesielt når ei etablering av ein privatskule som regel kun medfører at kommunen mister 80 prosent av den støtta dei skulle fått for kvar elev som flyttar over til ein privatskule.

Dermed sit kommunen igjen med meir pengar per elev som vert igjen. Det tar også 1,5 år frå eleven flyttar, til kommunen får reduksjon i støtta.

Å leggja ekstra klausular til menneskerettane så er det som om andre land skulle sei «Vi har forbod mot tortur, men det står i lova at dersom det tener til landets beste, så er det tillat», eller at: «Vi har religionsfridom, men den gjeld berre om ein trur det same som staten.» Om vi i Noreg ikkje har råd til å setje menneskerettane i høgsetet, kva for eit signal gir det til andre land?

Med denne privatskulelova er det ikkje reell menneskerettsbasert fridom i Noreg. Me vil oppfordra alle politikarar, politiske parti, og høyringsinstansar til å sjå til at lovverket i Noreg vert i tråd med internasjonal menneskerett.

Vår oppfordring er: Foreslå og vedta ei ny lov som gir rett til oppretta skular på religiøst grunnlag, dersom skulen oppfyller minstekrava til undervisningskrava fastsatt i lova. Og la lova være utan nokon tilleggskrav.