NLM som organisatorisk kirkesamfunn

Det er helt riktig som Lars Gaute Jøssang påpeker i Dagen 19. Oktober at vi historisk sett ikke har definert oss som kirke, og at NLMs grunntanke i 1891 var å starte opp en misjonsorganisasjon for å nå mennesker på andre siden av jordkloden. Det arbeider vi fortsatt med i NLM og jeg er stolt over at det også er visjonen vår; Verden for Kristus!

Det er dermed ingen reell endring i misjonsforståelsen, for vi har fortsatt den samme trangen til å nå nye mennesker for Kristus. Men på 126 år er det derimot svært mye som har skjedd på kirkefronten og det må vi ta innover oss.

Jeg er utmeldt av DNK og har vært det ei stund nå. Samtidig har jeg ikke funnet det naturlig å melde meg inn i et register av typen NLM trossamfunn. Hvorfor? Fordi det nettopp bare er et register som prøver å imøtekomme mennesker med NLM-bakgrunn som har meldt seg ut av DNK og trenger en ny tilhørelse, men samtidig har dette registeret absolutt null betydning både for meg personlig og for NLM som organisasjon.

Jeg tror vi bare må innse at vi allerede er en organisasjon som bygger kirker og forsamlinger i stor stil, og vi er mer fokuserte enn før på at vi faktisk ER kirker. De to nyeste eksemplene er de to NLM-forsamlingene på Østlandet: Follokirken og Lillokirken. Vi planter stadig nye kirker, ikke bare i navnet, men også på bakgrunn av at vi nå i større og større grad går bort fra de tradisjonelle bedehusforeningene og over til forsamlinger som substitutt for DNK.

For noen tiår siden gikk man til gudstjeneste i kirka kl. 1100 og så hadde man gjerne en misjonsfest eller en forening på søndag ettermiddag i tillegg. Noen plasser er nok dette fortsatt gjeldende praksis, men vi må ta innover oss at for de aller fleste med NLM-tilknytning så er denne realiteten nå helt annerledes. For n år våre forsamlinger legger møtene sine til søndag kl. 1100, og tilbyr nattverd, dåp, konfirmasjon etc. så er det faktisk et direkte konkurrerende tilbud til det som DNK alltid har stått for, og da blir vi til syvende og sist et eget kirkesamfunn, uansett hvor mye hovedstyret velger (og ønsker) å fortsette å kalle dette for forsamlinger istedetfor kirker og forsamlingsledere istedetfor pastorer. For våre forsamlingsledere utøver faktisk et pastoralt ansvar inn mot sin forsamling, og kan med rette kalle seg pastorer, for utifra Bibelen så er det jo nettopp det de er.

Dersom man virkelig ønsker å starte opp NLM trossamfunn så må man gjøre dette med alt det det innebærer. Første bud må da etter min mening være å opprette et reelt trossamfunn, og ikke bare et nasjonalt register av enkelte mennesker som føler tilknytning til NLM.