NLA og bibelsyndebatten
- Det alvorlige i situasjonen ved NLA, og ved Menighetsfakultetet, og ja, selv om det smerter å si det, også ved Fjellhaug Internasjonale Høyskole (Jeg har vært student på alle tre skoler) er at når lærere avviser viktige deler av GTs historisitet går det på troverdigheten til hele Bibelen løs, skriver Anders Årikstad.
Gjennom flere innspill i Dagen, sist 27. desember har Gunnar Innerdal, forskningsstipendiat ved NLA, tatt til orde for en allegorisk eller billedlig lesning av Bibelens første kapitler. Innerdal tror altså ikke at Adam og Eva virkelig levde.
Han tror følgelig heller ikke at de falt i synd.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han tror heller ikke at Gud sendte en flom over hele jorden som straff for menneskenes ondskap. Alt dette leser Innerdal, og de fleste av dagens bibelforskere med ham, som billedlige historier som i sin tid ble diktet for å anskueliggjøre åndelige poeng. For ikke å gjøre Innerdal urett antar jeg at han dog ville presisert at diktningen skjedde under ledelse av Den hellige ånd og at historiene slik sett er Guds ord.
Innerdal med flere løser et stort problem ved å innta dette standpunktet. De fjerner kategorisk de mest iøynefallende motsetningene mellom Bibelen og det rådende vitenskapsparadigme: Evolusjonsteorien. Dette anser de som et gode fordi de er på denne måten unngår latterliggjøring av Bibelen og den kristne troen, slik det også fremkommer i Innerdals siste kronikk under hans behandling av Augustin.
Problemene som skapes er imidlertid langt større enn de som løses. Bibelen tåler en uenighet med vitenskapsteorier også i det 21. århundre, som den har gjort det før. Ikke bare er evolusjonen blitt grundig motsagt rent vitenskapelig, nei, Bibelen gir i tillegg en helt annen versjon av verdens tilblivelse som på det ene etter det andre området gir vel så logiske og gode forklaringer på den verden vi lever i.
Sist men ikke minst, er også evolusjonsteorien i sitt vesen alt annet enn bibelsk. For hvilken Gud er det som bruker «survival of the fittest» prinsippet som sin eminente skapermetode. Det er åpenbart at Bibelens Gud, som nettopp er de svakes forsvarer, aldri ville brukt en slik metode.
At prinsippet i stor grad gjelder i den falne verden er en annen sak. Dette er nettopp en motsetning til Guds gode skapervilje.
Det er urovekkende å se at Innerdal som flere andre velger å gripe tak i kirkefedrene når de overfor konservative lesere skal forsvare sitt syn på en allegorisk lesning av Urhistorien. Det hadde vært sterkt ønskelig om deres syn heller kunne forsvares ut fra Bibelen, og ikke fra et selektivt utvalg fedresitater.
Likevel er det typisk for den teologiske forskningen at det tenkende mennesket tillegges mer vekt enn Bibelens likefremme ord. Det er tydelig et behov for å blankpusse det reformatoriske idealet «Skriften alene» også innen konservative sammenhenger.
Når det likevel anføres argumenter i form av sitater fra kirkefedre er det fristende også å gi svar på tiltale. Som Innerdal helt riktig har observert argumenterer Augustin for at skapelsen skjedde på én dag. Likevel kan Augustin ikke brukes til å rettferdiggjøre dagens tilpasning til evolusjonsteorien.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Augustin trodde på en ung jord som ble skapt cirka 4000 år før Kristus. Augustin trodde med andre ord også på en historisk Adam og en historie etter Adam, antakelig helt i tråd med den Bibelen selv fremstiller.
Den store forskjellen er at Augustins syn, på tross av at det er galt, ikke medfører så store konsekvenser for teologien. Det synet som hevdes av flesteparten av dagens bibelforskere underminerer hele frelseshistorien i Bibelen. Når man ikke tror at syndefallet faktisk har skjedd, undermineres Jesu døds betydning.
Jesus døde jo nettopp for å ta vår straff, døden, på seg. Hvis Adams dødsstraff bare er symbolsk, hvorfor måtte Jesus da dø fysisk? Svein Rise (også lærer på NLA) argumenterer på bakgrunn av 1Kor 15:17 i en kronikk 13. desember for at historisitetskravet først trer i kraft i den nye pakt, altså ved Jesu inntreden i historien: «Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder.»
For Paulus ser det derimot ut til at historisitetskravet er like viktig når det gjelder den første som den siste Adam. Som han skriver like etter: For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. (1Kor 15:22) For Paulus er det altså fullt samsvar her. Vil noen argumentere for at Augustin så dette annerledes?
Likevel er ikke Paulus ferdig. Som for å slå spikeren i kista for argumentasjonen om Adams historisitet tar han likegodt opp en fullskala sammenligning av den første og den siste Adam. «Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv. Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige.
Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være.» (1Kor 15:45-48) For Paulus hersker det ingen tvil om at han selv er jordisk akkurat på samme måte som Adam var det. Jeg skulle gjerne sett hvordan Innerdal og Rise stiller seg til slike bibelsitat. Er det Paulus som sitter på for lite kunnskap?
I så fall går teologene på NLA inn i et liberalt teologisk spor som er uten ende når det gjelder alternative tolkninger av Bibelen.
Luther kjente til Augustin og andre kirkefedres tenkning. Han ber oss å bære over med våre læremestre når de på enkelte punkter avviker fra skriften. Rådet kan kanskje til en viss grad være greit å ta med, men som Luther også understreker: «Ikke desto mindre avviker vi ikke fra skriftens autoritet for deres skyld» (min oversettelse.)
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Luther lar seg altså ikke friste av Augustins lure tanker. Både han og Calvin var klare på at jorden var skapt på seks dager for cirka 6000 år siden, slik også en utvetydig Bibel sier. (Referanser til dette og mer: Donald Crowe: «Creation without compromise»
Det alvorlige i situasjonen ved NLA, og ved Menighetsfakultetet, og ja, selv om det smerter å si det, også ved Fjellhaug Internasjonale Høyskole (Jeg har vært student på alle tre skoler) er at når lærere avviser viktige deler av GTs historisitet går det på troverdigheten til hele Bibelen løs.
Den kristne kirke har i vesten kommet inn i en progressiv liberaliseringsprosess. Selv om de tre nevnte skoler kan ligge forholdsvis langt fra hverandre og «linjen i sanden» blir trukket på forskjellige punkt så er tendensen den samme alle steder. Linjen blir i møte med tidens tenkning stadig trukket på nytt lenger inne på kristen mark. Det endelige resultatet er at ventingen på Herrens komme til sist uteblir.
For flommen var jo symbolsk, og den siste dommen er det sikkert også? Hva er prinsipielt til hinder for å konkludere slik? En slik argumentasjon i endetiden profeteres av Peter i 2 Pet. 3. Spotterne som lurer på hvor det blir av Herrens komme «overser.. med vilje» skapelsen og flommen. Derfor tror de heller ikke på Jesu gjenkomst. Leser man de store liberalteologene på 1900 tallet vil man i mange tilfeller finne manglende tro ikke bare på en historisk skapelsesberetning, men også på en historisk gjenkomst.
Prinsipielt er veien ryddet for dette også på konservative skoler eid av misjonsorganisasjoner. Motgiften er Guds fulle rustning, inkludert «troens skjold» (på Bibelen) og «Åndens sverd, som er Guds ord».
Bibelsyn Andreas Årikstad Kristiansand
