«Gud bevare meg fra å ha et bibelsyn»
- Jeg tror knapt jeg noen gang har opplevd Auditorium 2 hos NLA Høgskolen i Sandvikens så fullt som under fagdagen om bibelsyn tirsdag ettermiddag.
Her var både studenter og lærere, prester og lekfolk, biskop Halvor Nordhaug og generalsekretær Erik Furnes.
Alle var kommet for å høre om bibelsyn i utvikling, og kanskje for å få svar på noen av de spørsmålene som har blitt stilt i debattspaltene her i avisen de siste ukene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kristoffer Nilssen, selv student ved Universitetet i Bergen og ungdomsleder i Bergens Indremisjon, innledet debatten i oktober med spørsmål om hva slags rolle NLA Høgskolen ønsker å ha.
Hans utgangspunkt er ikke minst ønsket om å formidle tillit til Bibelen overfor unge mennesker. Både han og vi andre som var til stede ble nok klokere i løpet av de to og en halv timene samlingen varte, men det spørs om Nilssen og de andre kritikerne fikk spørsmålene sine besvart.
Som sine kolleger i andre fag arbeider teologene med å løfte blikket og skaffe seg en best mulig oversikt, for om mulig å kunne påpeke viktige sammenhenger og legge premisser for videre debatt.
Dette er utvilsomt verdifullt. Deler av den debatten som har pågått både i høst og i mange år før dette, bærer preg av at en del tillater seg å konkludere før de har tatt alle relevante forhold med i betraktningen.
På den annen side står akademisk forskning også i en viss fare for å distansere seg fra det umiddelbare. Fra mine egne studier i sammenlignede politikk husker jeg munnhellet om studenten som kunne fortelle mye om demokratiseringsprosesser i ulike verdensdeler i forrige århundre, men som ikke kunne svare på hvem som er finansminister i Norge i dag.
For mange troende er spørsmål som hvorvidt Jona faktisk var i fiskens mage eller hvorvidt fortellingen om Noas ark handler om historiske hendelser svært viktige, og potensielt anfektende.
Det er ikke bare de uttalte fundamentalistene som opplever å havne i trøbbel dersom Det gamle testamentes fortellinger ikke kan betraktes som historiske hendelser. De som håpet å få svar på konkrete spørsmål om det vi kaller historisitet, gikk ikke nødvendigvis beroliget hjem fra fagdagen.
Derimot leverte foreleserne solid underbygde og samvittighetsfulle betraktninger knyttet til hvordan bibelsynet har utviklet seg gjennom historien.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Førsteamanuensis Gunnar Johnstad siterte en dansk prest som en gang skal ha bedt Gud bevare ham fra å ha et bibelsyn, og avsluttet med et ønske om å ha det samme bibelsynet som Jesus. Det idealet vil nok mange kunne slutte seg til.
Men de som måtte ha håpet at fagdagen skulle avklare NLAs posisjon i forhold til de nevnte spørsmålene, fikk antakelig ikke sine forventninger innfridd.
Det må ikke forstås dit hen at høgskolens lærere ikke har noe syn på historisitet, eller at alle mener GTs fortellinger er å forstå som legender. Sannheten ligger antakelig nærmere det motsatte.
Men disse menneskene, som har viet sine yrkesliv til å granske Guds ord, har kommet til at enkle svar er utilstrekkelige i mange av de brennbare spørsmålene.
Man kan gjerne være uenig med dem, og det finnes kvalifiserte akademikere som kommer til andre svar. Men om ikke alle svarene fremstår helt entydige, skyldes det altså ikke noe ønske om å undergrave Guds ord.
Likevel hadde nok institusjonen kunnet roet debatten noe mer ned ved å faktisk gå inn i de konkrete spørsmålene. Det kan vi kanskje håpe at den planlagte forelesingsrekken om temaet i neste semester vil gjøre.
