Nederlag for reformiveren
Regjeringen har fått et utgangspunkt som er mye dårligere enn de kanskje trodde på forhånd.
Norsk skole har i årtier vært utsatt for den ene reformen etter den andre. En ny reform har blitt kastet på lærere og elever nærmest før den forrige er fullt gjennomført. Det kan være en av årsakene til at norske elever presterer dårligere enn før i følge den nye undersøkelsen som ble lagt fram tirsdag.
Pisa-undersøkelsen kartlegger kunnskapsnivået hos 15-åringer i fagene matte, naturfag og lesing. Testene er utformet slik at det er mulig å gjøre sammenligninger mellom de 65 landene som deltok i undersøkelsen. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år, og de ferske tallene viser at norske elever gjør det dårligere i både matte og naturfag enn i 2009, mens det går bra med lesingen. I matte ligger norske elever på 30. plass, etter land som Estland, Finland Vietnam, Irland og Danmark.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Resultatet er spesielt betenkelig når vi vet at det har vært et særlig fokus på realfagene de siste årene. Kunnskapsløftet ble innført i 2006 med tre målsettinger. Reformen skulle styrke de grunnleggende ferdighetene i lesing, skriving, regning, digital kompetanse og muntlige ferdigheter. Det var også viktig at nye læreplaner skulle gi tydelige mål for hva elevene skulle lære.
Her må noe ha sviktet fundamentalt, og vi kommer på hva daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttalte om Kunnskapsløftet i 2012, da evalueringen forelå: - Kunnskapsløftet er en suksess.
Men evalueringen avslørte at reformen skapte større forskjeller i de rødgrønnes fellesskole: Flere barn av rike og velutdannede får seksere og flere barn fra dårligere kår får hull i vitnemålene sine. De svakere elevene makter ikke å nyttiggjøre seg av reformen. Det burde kanskje tent noen varsellys om mulige negative utslag i undersøkelser som Pisa.
Forslaget til Kunnskapsløftet kom i 2004, men ble ikke satt i gang før i 2006. Det var et bredt politisk flertall som stilte seg bak reformen, men da stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet kom, mente SV at satsingen på grunnleggende ferdigheter var uttrykk for et «foreldet kunnskapssyn».
Ministeren bak Kunnskapsløftet, Kristin Clemet, uttalte da planen ble lansert, at tiden for de store reformer var over, og at det heretter ville være snakk om «justeringer og korrigeringer». Det var en linje den neste Kristin fulgte opp etter at hun overtok i 2009. Det kan tenkes at justeringer og korrigeringer har vært mangelvare underveise, slik at skjeve og uheldige utviklingstendenser har fått utvikle seg og forsterket.
Det er en fare å tillegge en enkelt undersøkelse for mye betydning, men Norge har ikke vært noe skolelys i matte så lenge undersøkelsene har pågått. Vi har ligget omtrent på gjennomsnittet av OECD-landene. De siste resultatene viser altså at vi nå ligger under snittet.
Tendensen er helt klart bekymringsfull for den sittende regjeringen som har sagt at de vil skape en skole i verdensklasse. Nå har de fått et utgangspunkt som er mye dårligere enn de kanskje trodde på forhånd.
Det er for mye å håpe at enigheten om satsing på enda bedre lærerutdanning gir positive resultater allerede når kunnskapsnivået skal måles på nytt i 2015. Men nå kan det bare gå en vei. Eller?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
