Naturfaget i skolen, - et livssynsfag
Gi meg én god grunn til at naturfaget ikke skal redegjøre overfor elevene om dets premisser og begrensninger, - én god grunn hvorfor faget ikke skal inneholde et slikt minstemål av faglig integritet!
Naturvitenskapen kan bare undersøke og si noe om det som befinner seg innenfor sitt domene, dvs innenfor den fysiske verden, - vårt univers av tid og rom. Den har imidlertid forlengst funnet ut at Universet har en begynnelse, og at verden derfor kan ha sin årsak i noe eller noen som er utenfor eller over den. Det er med andre ord fullt mulig å argumentere for at det er rasjonelt å tro på Gud. Det er også, vitenskapelig sett, fullt mulig at denne eventuelle «Noen» er virksom i vår verden i dag.
Likevel presenteres naturfaget i skolen og all annen offentlig utdannelse, innenfor en ramme av det naturalistiske verdensbildet, - dvs innenfor et livssyn der alt som eksisterer, er den fysiske verden. Og at alt derfor i prinsippet kan undersøkes og ultimo gis forklaring på, av vitenskapen. Mennesket blir redusert til et dyr og intet annet, og religiøs tro blir per definisjon overtro, noe irrasjonelt. Alle historier med overnaturlige elementer blir kategorisk avvist som myter og eventyr, og den religiøse eleven blir, på grunn av alt dette, automatisk framstilt som litt enfoldig og dum. (Så handler da også mange mobbehistorier fra skolen, nettopp om dette.)
