For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Meninger

FOLKEKYRKJE: Grunnlova seier i dag at Den norske kyrkja er Noregs «folkekyrkje», skriv Egil Morland.

Nasjonalkyrkje, folkekyrkje og Torget – ei oppmoding til Kyrkjerådet

Publisert Sist oppdatert

Eg var medlem i det første Bakkevig-utvalet (1998–2002), som presenterte Samme kirke – Ny ordning. Det gav støyten til ein rask serie av hendingar. Det statlege utvalet om same saka (Gjønnes-utvalet) la fundamentet for dei likelydande vedtaka i Stortinget i 2008 og 2012, samrøystes og tverrpolitisk i eit såkalla forlik.

Prisen for skiljet var «demokratisering» av kyrkja. Det skal eg la liggja no. Men med oppløysing av statskyrkja kom eit anna påtrengjande spørsmål: Kva slags livssynspolitikk skal staten og samfunnet no leggja til grunn, og søkja støtte for, i eit sekulært samfunn?

Dette spørsmålet førte til at kulturminister Huitfeldt bad om utgreiinga Det livssynsåpne samfunn, som neste kulturminister, Hadia Tajik, seinare tok imot (2013:1). Utvalet var leia av Sturla Stålsett.

Powered by Labrador CMS