Når virkeligheten blir for brutal

Bandittene i Islamsk stat setter sin ære i sin skam, skriver dagens lederskribent.

Lett tilgjengelige bilder av grusomheter som utspiller seg i Irak, stiller oss overfor et dilemma. Hva skal vi selv ta inn, og hva skal vi eventuelt spre til andre?

På den ene siden trenger vi alle å vekkes for å forstå hvor forferdelige hendelsene faktisk er. De fleste av våre hjemlige problemer blekner i lys av de umenneskelige gjerningene som utføres bare noen timers flyreise unna. Vi har så altfor lett for å tenke at voldsforherligelse og hensynsløs, umenneskelig adferd er et tilbakelagt stadium i menneskets historie. Og skjer det i dag, er det lettest å fortrenge det, slik at vi slipper å tenke at det angår oss. Levende bilder kan virke som en vekker fra en slumrende og likegyldig tilværelse.

På den andre siden er det tvilsomt om det tjener ofrene at de mest gruvekkende opptakene blir sett av flest mulig. Bandittene i Islamsk stat setter sin ære i sin skam. Når de sprer bilder av regelrette henrettelser, inngår dette i en bevisst mediestrategi. Ordet terror kommer fra det latinske verbet «terrere» som betyr å skremme. Hensikten er å spre frykt og redsel, og på denne måten komme nærmere målet om å etablere et kalifat der de kan praktisere sin undertrykkelse i tråd med det verste fra islams arv.

Les mer om den urolige politiske situasjonen i Irak

Moderne og billig teknologi gjør det lett å spre slik propaganda på internett. De iscenesetter sin egen ondskap med harmonisk arabisk bakgrunnsmusikk. Det minner om propagandafilmen som ble laget av Anders Behring Breivik. I møte med sine ofre bevarte han steinansiktet intakt, men han ble rørt til tårer over sitt eget makkverk av en film om Europas historie, i hans egen bisarre fortolkning. Heldigvis fikk han ikke anledning til å spre bilder av det forferdelige han utrettet 22. juli 2011, men han hadde planer om å henrette tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland og spre opptaket. Hadde han lyktes også med denne groteske forbrytelsen, ville de færreste av oss trolig vurdert å spre bildene.

Av samme grunner bør vi tenke oss nøye om før vi deler filmer som er utsendt av terroristene som i dag herjer i Irak. De ønsker å rekruttere og inspirere likesinnede andre steder i verden. Og de ønsker å skape frykt og avmakt hos sine motstandere.

I gårsdagens Dagen advarte både barnepsykolog Magne Raundalen og rådgiver Kjellaug T. Tønnessen i Barnevakten mot å dele videoer med henrettelser, særlig av hensyn til barn.

– Det er skadelig med veldig skremmende bilder og eksponering som inneholder menneskeforakt og grusomheter. I det hele tatt må vi være på vakt overfor inntrykk som er det motsatte av det vi vil oppdra barna våre til, sier Raundalen.

Han påpeker at det nå påhviler foreldre et langt større ansvar enn tidligere for hva barna får tilgang til av visuelle inntrykk.

Men grusomhetene i Irak gjør ikke bare sterkt inntrykk på barn. Også for voksne kan opptakene være drøy kost. Tragedien som pågår både der og mange andre steder, skal vi ikke lukke hjertet vårt for. Medmennesker trenger at vi gir hjelp, ber og taler deres sak. Men når de behøver vårt engasjement, virker det mot sin hensikt hvis vi sprer avmakt og frykt. Derfor bør vi være svært bevisst på hvordan vi best kan fremme deres sak – og ikke gå islamistenes ærend.