| Debatt
Når våpnene stilner må nåden tale
UKRAINA: Krigen i Ukraina handler til syvende og sist om noe dypere enn territorium. Den handler om menneskets kamp for å bevare sin sjel i møte med hat og lidelse, skriver Dan-Viggo Bergtun.
Efrem Lukatsky / AP / NTB
En dag vil krigen i Ukraina stilne. Men da begynner en ny og stillere kamp. Den vil ikke utkjempes med våpen, men i sjelene til dem som har kjempet – i familier som er splittet, i samfunn som er herjet, og i sinn som har sett mer lidelse enn noen burde tåle.
Jeg har i mange år arbeidet med ukrainske veteraner, blant annet sammen med EUROMIL og Lifeline Ukraine. Jeg har sett tapet, sorgen og håpløsheten på nært hold – men også glimt av styrke og tro. Midt i ruiner og mørke finnes det mennesker som fortsatt tror på livet, og som lengter etter fred – ikke bare i landet sitt, men i hjertet.
Krig ødelegger ikke bare bygninger, den bryter ned mennesker. Den stjeler verdighet, håp og tro på fremtiden. Og når soldater vender hjem, bærer de en byrde samfunnet sjelden forstår. De vender tilbake til et hjem som ikke lenger er det samme, og til et folk som kanskje heller vil glemme enn å se.