Når unge politikere våger å mene noe annet enn flertallet, bør vi lytte

Debatten rundt uttalelsene til KrFU-leder Ingrid Olina Hovland har tatt av. Enkelte krever at hun skal trekke seg, fordi hun personlig mener at livet – og det ufødte barnet – har verdi fra starten. For meg fremstår det som uforholdsmessig. Når unge politikere våger å mene noe annet enn majoriteten, bør vi lytte, ikke kansellere.

Mange hevder at abort kun angår kvinner. Men familiepolitikk, helsepolitikk og etikk angår oss alle. Hvis vi ulikt verdsetter stemmen til en mann, en far, en ungdom eller en kvinne basert på identitet, havner vi i en demokratisk blindgate. Det er argumentene som skal vurderes – ikke avsenderen.

Samtidig undrer jeg meg over at det er Hovland som får mest kritikk, mens mer radikale standpunkter på venstresiden nesten passerer uten motstand. SV ønsker selvbestemt abort til uke 22 – et tidspunkt hvor barn red­des og behandles på norske sykehus. Her står kvinnens selvbestemmelse i direkte etisk spenning med det ufødte barnets verdi.