| Debatt
Når terror forstås, mens forsvar problematiseres
MOT ISRAEL: Fra en demonstrasjon i forbindelse med en VM-kvalifiseringskamp mellom Italia og Israel i fjor.
Riccardo Modena / AP / NTB
Det internasjonale ordskiftet om Israel fremstår i dag som et sjeldent eksempel på
global konsensus. Denne konsensusen er ikke basert på folkerettslig presisjon,
komparativ analyse eller historisk kontinuitet, men på moralsk seleksjon. Israel er blitt
verdens foretrukne case-studie i normativ overreaksjon.
I en internasjonal kontekst der stater begår systematiske menneskerettighetsbrudd,
fører aggressive erobringskriger og institusjonaliserer undertrykking av egne borgere,
er det bemerkelsesverdig at den mest vedvarende og emosjonelt ladede
fordømmelsen rettes mot én stat: Israel.
Dette er ikke tilfeldig. Israel er et demokrati. Det er transparent nok til å kunne granskes,
kritiseres og fordømmes i sanntid. Det fører valg, tillater opposisjon, offentliggjør tapsstatistikk og etterforsker egne militære handlinger. Med andre ord: Israel oppfører
seg som en stat som tror den må stå til ansvar. Det er nettopp dette som gjør landet
egnet som moralsk skyteskive.