Når staten krever blind tro av sine ansatte

Regjeringens direktorat for barn, unge og familie (Bufdir) har nylig lagt fram et forslag til nye nasjonale «språklige råd» om såkalt kjønnsmangfold for alle som jobber i offentlig sektor. På papiret skal dette være et inkluderende og faglig fundert dokument. I realiteten fungerer det som et sett med ideologiske påbud som griper direkte inn i samvittighetsfriheten, ytringsfriheten og trosfriheten til hundretusener av offentlige ansatte. Det er med andre ord dårlig nytt på gang.

Dette tiltaket er ikke lenger bare woke eller identitetspolitisk aktivisme. Det er et forsøk på å etablere praksis av et nytt trosgrunnlag i statlig sektor, der biologisk virkelighet og objektive observerbare fakta må vike for subjektive kjønnsopplevelser. Ansatte kreves av Bufdir at de må bekrefte og ytre seg i samsvar med en radikal overbevisning om kjønn som mange verken deler eller kan stå innenfor med sin samvittighet.

Bufdir foreslår i noe som ligner et nyreligiøst høringsnotat, et sett med 10 nye bud for at offentlige ansatte skal tenke, tro og tale rett. Du må bruke pronomen, begreper og titler som kan stride mot mange ansattes biologiske og teologiske forståelse av hva et menneske er. Ikke som et frivillig hensyn, men som en forventning og statlig krav med trussel om straff i enden for den som ikke adlyder.