| Frispark
Når spørsmål om makt erstatter spørsmål om sannhet
SANNHET OG MAKT: Både maktspørsmålet og sannhetsspørsmålet fortjener å bli holdt levende – samtidig, skriver Olof Edsinger (foto).
Sølve Depui Aksnes
Vår tid blir av og til beskrevet som postmodernistisk, et begrep som viser til flere ulike fenomener. Et av de mest fremtredende trekkene er at begreper som sannhet og objektivitet betraktes i et helt annet lys enn for bare noen få tiår siden.
De postmoderne filosofene stiller spørsmål ved alle objektive sannheter, og troen på både vitenskap og religion er blitt erstattet av et relativistisk syn på eksistens. Mangfold og fragmentering preger tiden vi lever i, og alle har sin egen sannhet – eller ingen sannhet i det hele tatt.
Til grunn for denne tankegangen ligger en oppfatning av sannhet og objektivitet som maktspråk. Når noe presenteres som en sannhet, er det vanskelig å «si imot», og i en postmoderne tid betraktes det som et uttrykk for undertrykkelse. I stedet for sannheten snakker man derfor om diskurser eller perspektiver, og i stedet for objektivitet snakker man om hver person som et subjekt. Individet står i sentrum – og det som gjelder for én person, gjelder ikke nødvendigvis for en annen.
