Når skal vi slutte med bistand?

Bistandsorganisasjoner kritiseres ofte når de trekker seg ut av prosjekter eller områder. Men er ikke problemet heller det at bistandsorganisasjonene trekker seg ut for sent?

Etter nesten 40 år med viktige bistandsprosjekter legger Strømmestiftelsen ved årsskiftet ned arbeidet vårt i Sør-Amerika. Det er aldri en enkel beslutning å avslutte et arbeid vi har vært så lenge i, spesielt ikke når alle er enige om det er et godt arbeid. Likevel er det i bistand slik at «det gode kan bli det bestes fiende».

Vi ser at landene vi har jobbet i, Peru og Bolivia i dag er i mye bedre stand til å løse egne utfordringer. Samtidig kan vi bruke hver krone vi har samlet inn mer effektivt i andre områder der hvor det er enda større fattigdom.

Hjelp til selvhjelp har vært et motto for Strømmestiftelsen helt fra starten. Vi skal ikke gjøre mennesker avhengige av bistand og hjelp utenfra, men gjøre dem i stand til å klare seg selv på egenhånd.

Man skal kunne drive bistand på en slik måte at hjelpen fører til langsiktige endringer og endringsprosesser som fortsetter også etter at man har forlatt en landsby, et land eller en region.

Det kan derfor være både viktig og riktig å legge ned et arbeid som har fungert godt. Strømmestiftelsen har hatt et veldrevet arbeid i Sør-Amerika i en årrekke, og hjulpet tusener ut av fattigdom.

Bistand som gis over lang tid kan bli en sovepute for landets myndigheter og friste til å ikke selv ta ansvar for egne innbyggere. For det er landets myndigheter som har det største ansvaret for å skape et samfunn der ingen utelates. Også næringslivet er viktig.

Peru og Bolivia er ikke lenger blant de aller fattigste landene i verden, men Bolivia har rykket opp til listen over de såkalte «middels utviklede land», mens Peru faktisk er definert som et «høyt utviklet land» i den nye utviklingsindeksen, som FN lanserte i september.

Vi kan nevne at i Niger, et av landene der vi øker innsatsen, lever 44,5 prosent i ekstrem fattigdom, mens 3,5 prosent er ekstremt fattige i Peru. Alle Perus problemer er ikke løst, men vi har kommet til et punkt der det er viktig at landets myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn tar en større del av ansvaret for at landets gode fordeles på en god måte, så fattigdommen kan bli avskaffet.

For Strømmestiftelsen har det derfor vært viktig å lære våre lokale samarbeidspartnere i Peru og Bolivia å utfordre myndigheter og næringsliv i eget land til å bidra. Det blir viktig framover at myndighetene i Peru og Bolivia gjennomfører en politikk som inkluderer alle. Økonomisk vekst i seg selv er ikke nok.

Landene må også sørge for en god fordelingspolitikk. Ingen må utelates, og marginaliserte grupper må få sine rettigheter oppfylt. Det er vesentlig at næringslivet tar sin del av ansvaret.

Først og fremst må de betale skatt, i tillegg må de bidra slik vi ser næringslivet over stadig større deler av verden gjør, ved å engasjere seg direkte i å oppfylle FNs bærekraftsmål, som en del av bedriftenes samfunnsansvar.

Myndigheter og organisasjoner er enige om at man skal drive utviklingshjelpen mest mulig effektivt. Dette handler blant annet om at hver enkelt organisasjon konsentrerer seg om å jobbe i færre land og med færre temaer.

For Strømmestiftelsen har fokus alltid vært viktig, og tematisk har vi konsentrert oss om utdanning og jobbskaping i mange år. Nå avslutter vi arbeidet i Sør-Amerika, mens vi ytterligere styrker arbeidet for å gi barn og ungdom utdanning og voksne jobbmuligheter i Afrika og Asia.

Målet vårt er at vi og andre som jobber med fattigdomsbekjempelse skal lykkes så godt at det kommer en dag der det ikke er behov for bistandsorganisasjoner i noe land!

Så vil vi forhåpentligvis en gang også se at fattigdommen forsvinner i andre av de landene vi jobber i, slik at vi kan trekke oss ut derfra også. Men enn så lenge så er mangel på utdanning og anstendig jobb en så stor mangelvare i landene vi fremdeles jobber i, at vi nok kan regne med å være tilstede der i mange år til.