| Debatt
Når skal Arbeiderpartiet gi familiene reell valgfrihet?
BARNEHAGE: Arbeiderpartiets familiepolitikk er helt åpenbart bygd på tanken om at «one size fits all», skriver Jorunn Gleditsch Lossius.
Illustrasjonsfoto Alice Tegle
Debatten om tidlig barnehagestart har de siste ukene vist hvor dypt uenigheten om hva som egentlig er barnets beste går. Noen mener at løsningen er å få alle barn inn i barnehagen så tidlig som mulig, særlig med tanke på å sikre likestilling og sosial utjevning. Andre stiller spørsmål ved at hele 84 prosent av ettåringene går i barnehage og lurer på om vi egentlig gjør dette for barnets beste eller for å tjene arbeidslivet.
Tonje Brenna skrev i et Facebook innlegg «Familier velger ulikt, noen barn begynner når de er ett år, andre seinere. Noen familier har god økonomi og stor valgfrihet, andre har det trangere og må rett og slett tilbake på jobb.» Og nettopp her er Brenna ved sakens kjerne, men spørsmålet er hva hun og Arbeiderpartiet vil gjøre for å sikre at denne valgfriheten til å velge å være litt lenger hjemme den første tiden ikke bare skal være forbeholdt de få, dem med svært god økonomi?
Når halvparten av norske mødre tar i dag ut ulønnet permisjon, så vitner det om at flere ønsker mer tid med barna sine. Disse tallene vitner så visst ikke om en tilfredsstillende foreldrepermisjonsordning, og vi kan jo bare slå fast at så lenge foreldre ikke opplever at de ikke har økonomisk handlingsrom til det kan vi ikke snakke om noen reell valgfrihet for familiene til å velge mellom tidlig barnehagestart og det å være litt lengre hjemme med ettåringen.