| Debatt
Når sannheten må prøves
Kunstig intelligens, menneskelig ansvar og tillitens etikk i en digital tidsalder.
DIGITAL ETIKK: Mennesket er ansvarlig for sine handlinger, også når disse handlingene skjer gjennom teknologiske medier, skriver James Leon Sinker. Bildet viser forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung under åpningen av KI-senteret AID i januar.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Ole Berg-Rusten / NTB
Kunstig intelligens representerer et teknologisk fremskritt av en slik karakter at det ikke bare påvirker hvordan vi arbeider og kommuniserer, men også hvordan vi forholder oss til sannhet, tillit og ansvar. I sin kjerne er dette derfor ikke et teknologisk spørsmål alene, men et etisk spørsmål – og i forlengelsen av dette, et teologisk spørsmål.
For kristen tradisjon har alltid lagt til grunn at sannheten ikke bare er et praktisk anliggende, men et moralsk og åndelig fundament. Når Jesus Kristus sier «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh 14,6), uttrykkes en forståelse av sannhet som noe mer enn korrekt informasjon. Sannheten er noe som bærer relasjoner, skaper tillit og gir grunnlag for et rett liv.
Det er nettopp dette fundamentet som i vår tid utfordres.