Når politikere angriper byråkratiet, unngår de ansvaret selv

I året som har gått har flere direktorat og nemnder blitt anklaget for aktivisme i arbeidet mot diskriminering. Kritikken rettes mot byråkratiet, men sjelden eller aldri hører vi spørsmålene: Hva er vedtatt, og hvem har ansvaret for de verdiene og rammene forvaltningen faktisk håndhever?

Det har vært liten vilje til å diskutere de prinsipielle sidene ved kritikken mot byråkratiet, nemlig hensikten med diskrimineringslovgivningen og maktfordelingen i vårt politiske system.

Diskrimineringsloven, som ble enstemmig vedtatt av Stortinget i 2013, inkluderte grunnlagene seksuell orientering og kjønnsidentitet. Dette innebar at Stortinget ønsket at alle samlivsformer skulle likestilles, og at en persons kjønn kunne være subjektivt betinget.