Når noen av våre blir muslimer

I det siste har jeg fortalt i noen kristne forsamlinger om unge norske kvinner og menn som velger å bli muslimer. Noen ganger kommer de fra bedehusfamilier, til og med fra familier engasjert i misjon og evangelisering. Jeg ønsker ikke å tegne skremmebilde, men ber kristne ledere og forsamlinger om å være våkne. 

Avisen VG har skrevet om unge jenter i Sørlandets bibelbelte som har blitt muslimer. Jeg ønsker ikke å være for konkret, av hensyn til dem som opplever dette. Men vi kan heller ikke stikke hodet i sanden og tro at det ikke rammer oss. Det kan skje i hvilken som helst menighet og i familier som aldri hadde trodd det ville skje. Når jeg snakker litt om det, skjer det stadig oftere at noen forteller om smertefulle opplevelser.

En datter fra en familie i en bedehusforsamling kom hjem og fortalte at hun skulle gifte seg med en muslimsk mann, og nå kalte hun seg ikke lenger kristen. Familie og forsamling fortviler. En ung kvinne, rett nok ikke med sterk kirketilknytning, tok kontakt med meg og spurte om jeg kunne døpe barnet, for det var familietradisjon. Men, sa hun, mannen hennes var muslim, så de skulle også ha muslimsk innvielse av barnet.