Når moral blir metode

Denne teksten kan leses som et bredt anlagt innlegg om moral, sannhet og makt – og som et forsøk på å rydde i et stadig mer uoversiktlig ordskifte. Intensjonen er ikke å skape strid, men å tydeliggjøre et mønster som preger både akademia, journalistikk og teologi: en forskyvning fra metode til moralisering, fra analyse til identitet og fra argument til affekt.

Postmodernismen er ikke én strømning, men et mangfold av tenkere: Lyotards kritikk av «metafortellinger», Derridas dekonstruksjon og Foucaults analyser av diskurs og makt. 

Fellesnevneren var opprinnelig frigjørende: å avkle etablerte sannheter og autoriteter. Men som Charles Taylor påpeker i The Malaise of Modernity, kan frigjøring fra faste rammer også føre til meningstap. Når sannhet forstås som perspektiv, blir moralske reaksjoner ikke bare uttrykk – men metoden som avgjør hva som er gyldig. Moral blir metode når følelsen av rett brukes som bevis på seg selv.