BEGRENSNINGER: Kronprinsesse Mette-Marit, Marit Tjessem, prinsesse Ingrid Alexandra, prins Sverre Magnus og kronprins Haakon fikk plass på julegudstjeneste i Asker kirke julaften. Over hele landet rådet det strenge antallsbegrensninger på kirkeårets best besøkte gudstjeneste. Foto: Beate Oma Dahle/NTB

Når markedskreftene blir viktigere enn religionsfriheten

Dette har vært en jul med svært ulike vilkår for børs og katedral, for Mammon og Gud.

For en gangs skyld må vi si oss fullstendig enig med Oslos biskop Kari Veiteberg. På 1. juledag gikk hun ut på Dagsrevyen med skarp kritikk av den begrensningen regjeringen har lagt på feiringen av en av kirkens viktigste høytider.

Biskopens poeng var at mens norske kirker og kristne forsamlingslokaler har måttet leve med strenge antallsbegrensninger og oppmøteregistrering, har kjøpesentre og forretninger kunnet ha så mye folk innenfor sine dører som de bare har lystet. Veiteberg konkluderte med at regjeringen har prioritert markedskreftene, og den observasjonen mener vi er helt riktig.

I denne avisen har vi helt fra pandemiens begynnelse oppfordret til nøye etterlevelse av myndighetenes pålegg. Vi har stor forståelse for behovet for å begrense sosial omgang i smittebegrensningens tjeneste. Alle må løfte i fellesskap hvis liv skal spares og helsevesenet skal unngå å knele under det høye presse fra korona-smitten.

Men denne gangen mener vi faktisk at regjeringen ikke har gjort en god nok avveining mellom ulike hensyn. Statsminister Støre og helseminister Kjerkhol har prioritert å forsøke å gjøre skadevirkningene for varehandelen minst mulig. Og det ser ut til å ha lyktes meget bra med. Rett før julefreden senket seg meldte flere aktører i bransjen om rekordhøye omsetningstall, både sammenlignet med fjoråret og med siste normalår uten pandemi.

Da ser bildet fullstendig annerledes ut for norske kirker. Der har det vært satt rekorder med helt andre fortegn denne julen.

På julaften, som vanligvis er den dagen med klart størst kirkebesøk i Norge, var både Den norske kirke og alle andre trossamfunn pålagt av myndighetene å ikke slippe mer enn 50 personer inn i Guds hus.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Med andre ord: Dette har vært en jul med svært ulike vilkår for børs og katedral, for Mammon og Gud.

Hensynet til næringslivet er åpenbart viktig. Hjulene må holdes i gang i så stor grad som mulig. Selvfølgelig støtter vi tiltakene for å holde skadevirkningene på et så lavt nivå som mulig. Det må det ikke være noen tvil om.

Men også religionsfriheten er en meget sentral verdi i et fritt og demokratisk land. Når myndighetene legger begrensninger på folks mulighet til å gå i kirken, er ikke det et lite inngrep i våre frihetsverdier. Det er et meget stort et.

Og derfor etterlyser vi en mye mer reflektert tenkning rundt hvor alvorlig det er å gripe inn i kirker og trossamfunns virksomhet. For eksempel er det forskjell på den religiøse forsamlingsfriheten og den kulturelle. Førstnevnte bør ha et sterkere vern mot inngrep fra det offentlige, men i pandemiens Norge behandles begge helt likt.

Og høyt hevet over dem begge svever altså den kommersielle forsamlingsfriheten som vår sosialdemokratiske regjering verner aller sterkest om. Akkurat som biskop Veiteberg har påpekt.

Når myndighetene legger begrensninger på folks mulighet til å gå i kirken, representerer det et stort inngrep i våre frihetsverdier.