Når liv blir bok

De fleste av oss tenker ikke over at bøker starter sitt liv ganske unnselig. En bok er bestandig noe annet først før den blir bok. En tanke. En idé. En fornemmelse. En undring. En trang til å utforske noe. Eller beskrive noe. En bok oppstår som en setning eller noen tanker en morgen, eller midt på dagen, eller i søvnens rike eller en våkenatt. Noen ganger begynner en bok med en indre forestilling av en følelse eller et sted eller en retning.

Men ofte kommer inspirasjonen fra noe i hverdagen eller et uoppdaget indre område i forfatterens eget liv. William Shakespeare skriver i et av sine skuespill at: «Vi er slikt stoff som drømmer er vevd av.»

Bøker er vevd av både drømmer og håp. For noen forfattere er drømmen å bli berømt eller rik eller begge deler. For de fleste av oss som skriver, tror jeg, er håpet først og fremst å nå fram til andre mennesker med noe som er viktig for oss. Noe vi vil fortelle fra vår opplevelse av verden. Noe vi undrer oss over eller engasjeres av eller i. Noen skriver for å protestere. Eller prosessere. Eller fordi de liker prosessen ved å skrive: den fine fornemmelsen av fokus og flyt og konsentrasjon.