Når kritikk ikke tåles

Når stormannsgalskapen er fullmoden og hovmodet størst, så vil lederen at folket skal tolke og tro at hans ord kommer fra Den Aller Høyeste og ikke skal etterprøves av rasjonell menneskelig forstand og tanke. All kritikk som rammer anses som ord fra den onde selv. Det er når galskapen når dette nivået at man kan si at skuta går utfor stupet og helt sikkert kommer til å nå klippene under med et gedigent brak.

Da Messias kom, Han som det jødiske folket i tusenvis av år hadde hørt skulle komme og som folket ventet på, så kom han som en presteskapet oppfattet som en kritiker, og Han ble regnet som en oppvigler av dem. Jesus forteller oss at det disse skriftlærde sa og lærte, det var rett og riktig. Det Mesteren advarte sine disipler mot, var å gjøre som de gjorde. For de sa det riktig, men gjorde det uriktig. De skjønte ikke at den evige Gud bare kan bli tilbedt i ånd og sannhet, og at en slik sann tilbedelse alltid bærer kjærlighetsfrukt i gjerning og sannhet for sin næste.

Når det i dag oppstår slike elitiske presteskap som mener seg å forvalte den eneste rette lære og være bærere av de sanne fullmakter i ånden, skjer det samme som den gang. Da har de som først og fremst er jodisk sinnet overtatt og inntatt maktens tinder. Legg merke til hvordan lederen i slike forsamlinger får stor makt over mange og blir også gjerne ofte selv forunderlig raskt rik i denne verden!