Når kirken blir anti-israelsk

Svenska Kyrkan er en internasjonal versting når det gjelder fiendskap mot Israel. Men også Den norske kirke har ødelagt forholdet til jødene på grunn av anti-israelske holdninger.

Bølgene etter forrige ukes kirkemøte i Svenska Kyrkan har ennå ikke lagt seg. Og bra er det. For der ble det nemlig besluttet å sette i gang en utredning om Israel skal kunne karakteriseres som en apartheid-stat, et vedtak så urettferdig at det ikke kan glemmes.

Sagt med andre ord: Svenska Kyrkan vurderer å sette samme betegnelse på Midtøstens eneste demokrati som den verdenssamfunnet en gang brukte om den rasistiske raseskillestaten Sør-Afrika. Og denne typen karakteristikker om verdens eneste jødiske stat ønsker svenske kirkeledere å utrede og løfte frem innenfor rammen av internasjonale økumeniske organer som Kirkenes Verdensråd og Det Lutherske Verdensforbund.

Det er altså ikke så rart at kirkemøtevedtaket vekker bestyrtelse.

Blant de som forståelig nok reagerer sterkt er landets jødiske organisasjoner. «Denne beslutningen har skadet relasjonene mellom Svenska kyrkan og de svenske jødiske menighetene», skriver Judiska Centralrådet i en uttalelse. Rådet, som er en sammenslutning av de jødiske menigheter i Sverige, ser på kirkemøtets vedtak som «et meget alvorlig forsøk på å frata den jødiske statens dens legitimitet».

Og det er langt fra første gang det som tidligere var Sveriges statskirke, tar anti-israelske initiativ. Det lutherske trossamfunnet med 5,7 millioner medlemmer har tidligere blant annet engasjert seg kraftig i arbeidet for å boikotte israelske varer.

Svenska Kyrkan har nylig mistet sin plass som verdens største lutherske kirkesamfunn. Men de har beholdt posisjonen som det suverent mest liberale. Og altså også det mest Israel-fiendtlige.

Heldigvis går ikke Den norske kirke denne gangen fullt så langt som sin søsterkirke i øst. Generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd sier til Vårt Land at de ikke ønsker å bruke apartheid-betegnelsen på den jødiske staten.

Det er for så vidt bra. Men det er likevel grunn til å påpeke at også vår folkekirke langt på vei har ødelagt sitt forhold til de jødiske miljøene på grunn av akkurat samme type retorikk som Svenska Kyrkan.

Forholdet mellom Den norske kirke og Norges ledende jødiske menighet, Det Mosaiske Trossamfund, har vært på frysepunktet en god stund nå. Denne svært viktige relasjonen mellom vårt største kristne trossamfunn og landets jødiske minoriteten har blitt kjøligere gjennom flere år. Men det var under Gaza-konflikten i vår at den absolutte bunnen ble nådd og dialogarbeidet mellom disse to viktige trossamfunnene stoppet helt opp.

Verdens jøder husker så altfor godt hvordan den kristne kirke opp gjennom århundrene faktisk har ledet an i overgrepene mot det jødiske folk.

Det Mosaiske Trossamfunds forstander Joav Melchior beskrev i et innlegg i Vårt Land språkbruken fra Den norske kirke som «hatskapende». Den norske kirkes engasjement i den såkalte Kirkeuka for fred, støtten til det palestinske Kairosdokumentet og involveringen i boikottaktiviteter mot Israel har over tid ødelagt den jødiske tilliten til det kirkelige lederskapet. Og for Melchior og andre jødiske ledere var begeret fullt da Hamars biskop Solveig Fiske i vår sammenlignet Israels behandling av palestinerne med nazistenes okkupasjon av Norge.

Merkelig nok synes verken svenske eller norske kirkeledere å forstå det helt spesielle forholdet verdens jøder har til staten Israel. Til tross for sin lange utdannelse klarer ikke biskoper, teologer og andre skolerte mennesker å skjønne de historiske, kulturelle og religiøse båndene som eksisterer mellom det jødiske folket og den jødiske staten.

I en verden som nå igjen synes stadig mer utrygg for jøder så er Israel en sikker havn. Det finnes et sted i verden der jøder ikke er en minoritet som de vil være i alle andre av verdens nasjoner. Det eksisterer et land der jødiske ritualer, tradisjoner og språk verken er fremmed eller eksotisk, men rett og slett mainstream.

Når denne ene jødiske nasjonen, staten Israel, demoniseres, fratas legitimitet og skal boikottes på måter som ikke en gang verdens verste diktaturer blir, da er det klart at jøder protesterer. Og det er fullt forståelig at de reagerer ekstra sterkt når denne typen uaksetabel språkbruk kommer fra kirkelig hold. Verdens jøder husker så altfor godt hvordan den kristne kirke opp gjennom århundrene faktisk har ledet an i overgrepene mot det jødiske folk.

Kirken har sluttet å gå løs på folket direkte. Nå er det landet deres som skal angripes.