| Debatt
Når KI lyser uten å lære oss å se
KAN GJØRE BLIND: Kunstig intelligens er ikke bare et redskap som hjelper oss å uttrykke tanker. Det er også et medium som viderefører vanlige fortellinger, gjengse perspektiver og dominerende måter å se verden på, skriver Bjørnulf Hafstad.
Anders Artmark Aanensen
Jeg bruker kunstig intelligens daglig til mange slags oppgaver. Verktøyet er imponerende. Det sparer tid, senker terskler og gjør mye kompetanse mer tilgjengelig. Jeg vil ikke være en av dem som avviser dette.
Min grunnholdning er likevel enkel: Jeg er sjefen. KI er ikke en erstatning for meg, men et verktøy jeg forsøker å bruke med dømmekraft. Teknologien lar seg i vesentlig grad styre og trene av den som bruker den.
Jesus sa noe treffende om hvordan vi forholder oss til verden: «Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke.» Kroppen er her et bilde på hjertets orientering; der skatten er, der er hjertet. Det avgjørende er ikke hvor opplyste våre omgivelser er, men hva hjertet er vendt mot. Og her setter KI oss på prøve.
