| Debatt
Når jødehatet blir hverdag, og vi kutter i hukommelsen
KUTT I BUDSJETT: Tusenvis av elever har reist med Hvite Busser og tilsvarende organisasjoner til Auschwitz, Sachsenhausen og andre steder der historien fortsatt synes og lukter. Nå kan det bli slutt, etter budsjettforslag om å legge ned tilskuddsordningen.
Thomas Brun / NTB
Det er en stille katastrofe som utspiller seg i norske klasserom, på bussene og i kommentarfelt. Jødiske barn lærer å holde kjeft om hvem de er. Foreldre bytter tema midt i setningen hvis hebraisk siver ut. Halskjeder med davidsstjerne legges i lommen før man går ut døra.
Dette er ikke skremselspropaganda. Det er det HL-senteret dokumenterte i sin rapport fra mai 2026, basert på samtaler med nær hundre jøder over hele landet. Rapporten ble bestilt av Kommunal- og distriktsdepartementet nettopp fordi myndighetene allerede visste at situasjonen hadde forverret seg etter 7. oktober 2023.
Nå ligger det svart på hvitt: Den lille minoriteten trekker seg tilbake. Den blir mindre synlig, og dermed enda lettere å overse. Mange beskriver en konstant situasjonsvurdering. Skal man si fra om jødisk bakgrunn når man møter nye mennesker? Er det trygt å snakke om høytider hjemme når naboen kan høre?
