| Debatt
Når historien glemmes mens den markeres
JØDEPARAGRAFEN: En hel gruppe mennesker ble vurdert som uegnet til å høre til, ikke først ut fra handlinger, men ut fra hvem de var og hva man mente de representerte, skriver Leif Gunnar Opheim.
Gorm Kallestad / NTB
175 år etter at jødeparagrafen ble fjernet fra Grunnloven, er spørsmålet ikke bare om vi husker historien. Spørsmålet er om vi kjenner igjen mekanismen som gjorde den mulig.
For jødeparagrafen var ikke bare en mørk setning i et gammelt lovverk. Den viser hvordan et samfunn kan gjøre urett lovlig, anstendig og begrunnet. Den viser hvordan mennesker kan stenges ute, ikke bare med hatets språk, men med ansvarlighetens språk.
Jødene ble ikke bare omtalt som annerledes. De ble gjort til et problem. De ble fremstilt som fremmede, illojale, økonomisk farlige og bundet til en annen lov og et annet fellesskap. Slik ble utestengelse kledd i ordenens og trygghetens språk.
