Når Guds mobiliseringsordre lyder

Beundring og ærefrykt. Det er det jeg kjenner på i dag. Stor Gud! Veldig stor Gud! Når han – vår Konge, Herre og Frelser – handler, gjør han det når han vil, hvor han vil, hvordan han vil, og som regel på alle andre måter enn det vi hadde forventet.

Det er vekkelsesstemning på mitt barndoms bedehus. Jeg så den ikke komme. Ute er det snøstorm og trafikkaos, på bedehuset er det langt utpå søndags kveld, men salen er fremdeles fylt til randen, og det er ikke første kveld. Hvem vil vel gå hjem nå?

Mobiliseringsordren er sendt. Det er tid for å reise seg. Det er vår vakt. Måtte det bli lys i gamle stengte bedehus opp gjennom hele dalen, utover hele landet. Selvfølgelig er det mulig. Jesus kan.