| Debatt
Når forkynnelsen ikke treffer unge slik den var ment
TRO ELLER IKKE TRO: Mitt mål er ikke å avvise tro. Det er å vise hvordan forkynnelse kan virke på unge som ennå er i ferd med å finne seg selv, skriver Gunhild Garcia de Presno.
David Einan
I Dagen 1. desember svarer tre kristne ledere på min kritikk av radikal ungdomsforkynnelse. Jeg setter pris på at de tar debatten, og jeg tviler ikke på deres gode intensjoner. Samtidig viser svarene deres et grunnleggende blindfelt: De beskriver teologiens mål, men ikke hvordan forkynnelsen faktisk oppleves av unge mennesker som fortsatt er i en sårbar fase av livet.
Det er fint å si at ungdom har «uendelig verdi i Gud». Men når budskapet samtidig rammes inn av begreper som synd, overgivelse, fortapelse for dem som ikke blir frelst, kall og misjonsoppdrag, kan effekten bli helt annerledes enn det som var ment. Mange unge sitter ikke igjen med trygghet, men med en følelse av utilstrekkelighet: at de ikke er verdifulle i seg selv før de overgir livet sitt til Jesus.
Slik jeg opplevde det, var det en stor stressfaktor å vite at hvis jeg ikke fulgte kallet om å forkynne, kunne folk jeg kjente og var glad i, gå fortapt. Jeg fikk høre at Gud frelste, men vi hadde ansvar for å spre evangeliet.
