SKILLE: Det er avgjørende å skjelne mellom det som er normal friksjon mellom mennesker som lever sammen, og det som er skadelig og rettferdiggjør inngripen utenfra, skriver Dagen.

Når for mye blir kalt vold

Blir virkelig ett av fire barn i Norge utsatt for vold og overgrep? Forklaring om hva forskning faktisk forteller, gir et mer nyansert bilde.

«Nå vet vi at 1 av 4 barn og unge opplevde vold og overgrep under nedstengningen», sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) på NRKs «Politisk kvarter» før jul.

Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup, som er daglig leder for Klinikk for krisepsykologi i Bergen, reagerte veldig på denne opplysningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Slik dette ble fremstilt, hørtes det ut som at så mye som 25 prosent av barn og unge lever med vold og overgrep, og at disse må beskyttes mot skadelige hjem under en eventuell nedstenging, sier hun til forskning.no.

Selv har hun i en årrekke jobbet med alvorlige volds- og overgrepssaker.

Da hun satte seg inn i forskningen, viste det seg at ungdom mellom 12 og 16 år er blitt spurt om de har blitt utsatt for vold i hjemmet – herunder om de har vært vitne til psykisk vold mellom foreldrene. Dette er definert som krangling, verbal trakassering og latterliggjøring.

Spørsmålene dreier seg ellers om alt fra om barna har blitt holdt hardt i armen, lugget, kløpet, klapset med flat hånd og om de har blitt slått eller sparket.

Forskerne spør også om barna har blitt gjort narr av på en sårende måte, truet med juling eller om de har blitt låst inne eller ute fra hjemmet. De spør også om barna har blitt utsatt for seksuelle overgrep, ifølge forskning.no.

Djup kritiserer ikke forskningen. Hun har full tillit til er den er solid. Og hun vil heller ikke bagatellisere hvor skadelig nedsettende kommentarer og andre negative erfaringer kan være for et barn. Samtidig advarer hun mot en debatt i mediene som kan overdramatisere forekomsten av eller alvoret ved hendelser som er mer alminnelige. Og hun påpeker at det ikke var vesentlige endringer i det som blir rapportert under pandemien sammenliknet med det som ellers forekommer.

Også Civita-leder Kristin Clemet reagerte i en kronikk i Aftenposten:

«Det er et sjokkerende høyt tall som, hvis det er riktig, må bety at skoleferiene er livsfarlige for titusenvis av barn.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vold og utrygghet i hjemmet er tragisk for dem det gjelder. Og dessverre er det flere enn det som er trivelig å tro. Men det er avgjørende å skjelne mellom det som er normal friksjon mellom mennesker som lever sammen, og det som er skadelig og rettferdiggjør inngripen utenfra.

En for vid definisjon av vold fører til at det går inflasjon i selve begrepet. Å være foreldre er en av verdens viktigste, men også en av verdens vanskeligste oppgaver. Å finne balansen mellom tydelige grenser og romslighet, også når man kan være sliten av søvnmangel, stress og stadige gnisninger i hjemmet, er det ingen som lykkes med hele tiden. Et samfunn som skal fungere godt, må være basert på en grunnleggende tillit til at foreldre er glade i barna sine og vil dem det beste - og at det er mulig å starte på nytt også når man har mislykkes.

En for vid definisjon av vold fører til at det går inflasjon i selve begrepet.

Vold og overgrep i hjemmet er et stort onde som i verste fall kan sette vonde spor i et menneske for hele livet. Derfor må det ikke bagatelliseres. Men vi må også vokte oss for at hendelser som er nærmest uunngåelige i samspill mellom feilbarlige mennesker, blir betraktet som vold.