Når erfaringer avgjør
Selv har jeg snakket med mange homofile de siste årene. Det har jeg lært noe av.
Teologisk debatter ofte forvirrende. Kanskje særlig i Norge. Her feies uenighet ofte under teppet.
I Sverige har fremstående teologer tatt et ramsalt oppgjør med Bibelen. Den tidligere erkebiskopen K.G. Hammar ble kjent for sin påstand om at enkelte bibeltekster hørte hjemme på historiens skraphaug. I Norge sier ingen det slik.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Her virker alle virker til å være helt enige om at Bibelen må bestemme. Innen Den norske kirke er det visstnok bare litt uenige om hvordan noen få bibeltekster skal tolkes. At vi skal bøye oss for Bibelen, er det visstnok enighet om.
Min vurdering er at et slikt bilde er feilaktig. Realiteten er at de åtte biskopene som nå sier ja til homofilt samliv ikke lar Bibelen avgjøre. Men de pakker grundig inn sin bibelkritiske teologi.
Det høres ganske tilforlatelig ut. Ingen teolog er for eksempel uenig i at enkeltstående bibeltekster må leses i lys av Bibelens helhet. Og biskopene hevder altså at «andre hensyn» blant annet «kjærlighetsbudet», altså en konkret bibeltekst.
Men hva betyr dette helt konkret? Jo, biskopene mener at det finnes en slags konflikt mellom det Paulus skriver og kjærlighetsbudet. Men slik kan bare den se det som ikke forutsetter at apostelen talte på Guds vegne og var ledet av ham …
De fleste vil mene at sunn og sann teologi handler om å finne ut hva Bibelen faktisk sier og så innrette seg deretter. Iblant er dette lettere sagt enn gjort. Kristne kan i enkeltspørsmål være uenige om hva Paulus faktisk mente.
Men noen av de som nå sier ja til homofilt samliv tenker helt annerledes om teologi.
Her er en uttalelse som nylig stod i Aftenposten og Vårt Land fra de tre prestene Maren N. A. Lockertsen, Thore W. Andersen og Harald Hauge:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«De bibeltekster som omtaler seksuell omgang mellom personer av samme kjønn, er avvisende. Paulus og Moseloven er avvisende. Jesus er på sin side taus. Men erfaringen er ikke taus, den roper til oss at vi ikke kan nøye oss med å lytte til Paulus eller Moses. Vi må si det som det er: Enten beskriver de noe annet enn det vi dag kjenner som trofast homofilt samliv, eller så beskriver de rett og slett en annen virkelighet enn den vi lever i».
Dette sitatet er avslørende. Prestene gjør det klart at det avgjørende ikke er hva Paulus måtte ha ment. For han avgjør ikke debatten. Vi kan rett og slett ikke «nøye oss med å lytte til Paulus». Isteden må vi la menneskers erfaringer avgjøre.
Men hvorfor skal vi la syndige menneskers erfaringer avgjøre når alternativet er å lytte til en hellig Gud? Og hva vil det få å bety i andre spørsmål? Skal vi si ja til kjøp av sex hvis både den som selger og den som kjøper hevder å ha positive erfaringer? Blir det galt å oppfordre mennesker til å vende det andre kinnet til hvis det ikke kjennes bra ut?
Min holdning er ikke at vi skal overse menneskers erfaringer. Alt medmennesker forteller oss bør vi lytte til. Og ingen bør late som om det alltid er enkelt å bøye seg for det Bibelen sier.
Selv har jeg snakket med mange homofile de siste årene. Det har jeg lært noe av.
Selv om Bibelen sier nei til homofilt samliv, sier den ikke veldig mye om hvordan et menneske med homofile følelser opplever sin situasjon. I dag er jeg klar over at homofile følelser i liten grad er selvvalgt. Noen av de som opplever seg som homofile skulle inderlig ønske at de var annerledes. Da kan jeg ikke tenke at det er enkelt eller mulig for homofile å gå inn i et heterofilt ekteskap.
Men uansett hva slags erfaringer vi møter: De kan ikke brukes til å annullere Bibelen.
Dessuten varierer erfaringene. Jeg har ikke bare møtt homofile som mener at homofilt samliv er det eneste rette.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Noen homofile hevder at det går greit å leve i sølibat. Andre opplever det som svært vanskelig.
Enkelte homofile ønsker å oppleve en endring i sin seksualitet. Noen er skuffet over at de ikke erfarer endring, men enkelte har fortalt at følelsene har endret seg.
Ja, det finnes også de som er usikre på om de vil kalle seg «homofil», selv om de kan kjenne homofile følelser.
Vi kommer ikke forbi at mange bibeltekster er krasse overfor homofilt samliv.
Paulus taler om at «menn som øver utukt med menn» ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9). Men det er viktig å legge merke til at han i samme tekstavsnitt også nevner «pengegriske» og «baktalere». Det er altså ikke bibelsk å bruke sterkere ord om homofile handlinger enn pengegriske handlinger.
Derfor er det også dypt problematisk hvis kristne gjør homofili til en særlig alvorlig synd. Ikke minst er dette viktig å huske siden det store flertallet av nordmenn ikke ønsker å følge kristen seksualmoral. Både det å innlede et homofilt samliv, og det å bli heterofile samboere, innebærer å bryte det sjette bud.
