Steg for steg i én retning

Når endringene skjer steg for steg, virker hvert av stegene mindre dramatisk enn om man skulle gå hele distansen på en gang. Men retningen er den samme.

Bispe­mø­tets ut­ta­lel­se bærer preg av et klas­sisk kom­pro­miss. Et klart fler­tall av bis­ko­pe­ne øns­ker å vie ho­mo­fi­le par. Men av hen­syn til øns­ket om kir­ke­lig sam­ling, vel­ger de å ikke trum­fe gjen­nom sitt pri­mæ­re syn. I ste­det an­be­fa­ler de en for­bønns­li­tur­gi. Hel­ler ikke denne vil mindre­talls­bis­ko­pe­ne godta.

Raus­het og fast­het

Der­med kan man tolke si­tua­sjo­nen dit­hen at fler­talls­bis­ko­pe­ne viser raus­het over­for sine fire kol­le­ger, og at disse så vel­ger å be­sva­re raus­he­ten med å bli stå­en­de nøy­ak­tig på samme sted som før.

En slik tolk­ning tje­ner til å be­fes­te et bilde av en kirke i be­ve­gel­se, men hvor fler­talls­bis­ko­pe­ne viser tål­mo­dig­het med mindre­tal­let slik at de om noen år sam­men kan gå inn for den vig­sels­ord­nin­gen det nå ikke er en­stem­mig­het om­kring.

Vir­ker mind­re dra­ma­tisk

Det vel­kjen­te bil­det av fros­ken som kokes sakte er nær­lig­gen­de når man vil for­stå ut­vik­lin­gen i Den nors­ke kir­kes le­der­skap på dette om­rå­det. Når end­rin­ge­ne skjer steg for steg, vir­ker hvert av ste­ge­ne mind­re dra­ma­tisk enn om man skul­le gå hele dis­tan­sen på en gang. Der­med føl­ger det neste skrit­tet som en na­tur­lig følge av det for­ri­ge, og hvert av dem vir­ker ri­me­lig sna­re­re enn kon­tro­ver­si­elt. Men ret­nin­gen er den samme.

Om Kirke­mø­tet føl­ger fler­talls­bis­ko­pe­nes an­be­fa­ling og ved­tar en for­bønns­li­tur­gi for like­kjøn­ne­de par, går det neppe lang tid før man i neste om­gang tar ste­get fullt ut og god­tar vig­sel av ho­mo­fi­le par. Gitt at man fort­satt prak­ti­se­rer vigs­ler i kir­ke­lig regi. Men om kir­ken vier eller nøyer seg med å vel­sig­ne ho­mo­fi­le par som har inn­gått ju­ri­disk ek­te­skap er un­der­ord­net, kir­kens hold­ning er her først og fremst et teo­lo­gisk spørs­mål.

Mindre­talls­bis­ko­pe­ne be­fin­ner seg i en for­tvi­let si­tua­sjon, og lite tyder på at den blir enk­le­re i årene frem­over.