Når er det nok mangfold?

I sin betydningsfulle bok «Røtter og føtter» fra 2004, skrev Thomas Hylland Eriksen klokt og ryddig om fellesskap, tilhørighet og identitet. Vi er alle utstyrt med føtter til å forflytte oss og utforske nye rom, men også bundet av våre røtter som forankrer oss til verdier og steder. 

I boken definerte Hylland Eriksen et fellesskap som «et omvendt kjøleskap». Det er varmt innenfor, men kaldt utenfor. Jeg tenker at dette ikke nødvendigvis stemmer. Et sterkt fellesskap er ikke synonymt med å mislike de som står utenfor fellesskapet, slik flere legger til grunn.

For at et fellesskap skal oppstå, er det helt avgjørende at det foreligger mange momenter som forener og samler oss. Hvis det er for mye forskjeller, mangfold og at «alt er like gyldig», hvor blir det da av det som forener?