Når en juridisk seier blir et moralsk nederlag

Vi er mange som har fulgt retts­sa­ken i Stav­an­ger ting­hus med spen­ning og in­ter­es­se.

Dette er førs­te gang noen har gått ret­tens vei for å kreve or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne til an­svar for over­grep som fant sted på deres in­ter­nat­sko­ler, samt for deres del­ak­tig­het i, og an­svar for, et sys­tem som skil­te for­eld­re fra barn og som skap­te dype sår hos mange.

Flere tusen men­nes­ker i Norge har gått på mi­sjo­nens in­ter­nat­sko­ler, og saken angår oss på mange ulike måter. Er­fa­rin­ge­ne og opp­le­vel­se­ne er like sam­men­sat­te som grup­pen, og spen­ner fra de som sier at det var upro­ble­ma­tisk, til de som er sterkt pre­get av over­grep fra de som var satt til å ta seg av dem i for­eld­re­nes sted. Dette er godt do­ku­men­tert gjen­nom rap­por­ten «Opp­vekst i ut­lan­det», som ble ut­ar­bei­det av IRIS på vegne av NMS og NLM i 2009.

Siden 1989 har mange ulike per­soner, på ulike måter, for­søkt å løfte saken frem, og ap­pel­le­re til or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne om at de må ta dette på alvor, og støt­te de som tren­ger det etter beste evne.

Da mi­sjons­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne i 2009 kom med sin be­kla­gel­se, var det mange av oss som trod­de på le­der­nes ut­sagn om at dette ville vise at de mente alvor, og stol­te på at ar­bei­det de hadde star­tet ville stad­fes­te det.

Selv om dom­men i Stav­an­ger ting­rett fri­kjen­ner or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne for det ju­ri­dis­ke an­sva­ret for over­gre­pe­ne som skjed­de på deres in­ter­nat­sko­ler, viser den bare at på tross av alt or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne selv mener å ha gjort gjen­nom spørre­un­der­sø­kel­se, kurs, sam­lin­ger og mu­lig­he­ter til støt­te til be­hand­ling og reise, så opp­le­ver fort­satt de som tren­ger støt­ten aller mest å bli stå­en­de alene mot in­sti­tu­sjo­ner som anser dem som en øko­no­misk trus­sel.

Gang på gang har en­kelt­men­nes­ker sit­tet igjen med en opp­le­vel­se av at mi­sjons­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne var mer opp­tatt av å redde sin egen an­se­el­se og øko­no­mi enn å lytte til dem som opp­lev­de om­sorgs­svikt og over­grep i mi­sjo­nens va­re­tekt, og å spør­re dem om hva som kunne vært gjort for å lette deres smer­te.

Sist nå ser vi dette gjen­nom at man i ste­det for å søke et for­lik vel­ger å bruke skarp­skod­de ad­vo­ka­ter og fin­sle­pen juss til å lede seg ut av det som mest av alt ser ut som en mo­ralsk krise.