| Meninger
Når den haugianske arven møter kunstig intelligens
Haugianerne insisterte på at næringsvirksomhet skulle være samfunnsbyggende. I møte med kunstig intelligens trenger vi den samme innstilligen.
UTVIKLING: Besøkende ankommer verdens største Kunstig Intelligens-arrangement, som ble avholdt i Milano denne uken.
Luca Bruno / AP / NTB
Børs og katedral forenes på forunderlig vis i den haugianske arven. Haugianerne organiserte handel, bygde møller og papirfabrikker og skapte et landsdekkende nettverk av gründere og samfunnsbyggere som forandret Norge på 1800-tallet. Men det var ikke primært profitt som var drivkraften deres. Det var en sterk overbevisning om at bedrifter skulle ha en viktig samfunnsbyggende rolle og tjene fellesskapet.
Integrering var der mer enn et honnørord. De ansatte mennesker med nedsatte funksjonsevner og det var helt naturlig at kvinner, og ikke bare menn, var ledere. Selv om dette var høyst uvanlig i samfunnet for øvrig. Og deres næringsvirksomhet, enten det gjaldt handel med fisk og mel eller papirproduksjon, skulle ha et viktig og samfunnsnyttig formål, med andre ord en høyere hensikt enn kun profitt. Dermed var ny næringsvirksomhet med på å redusere fattigdom og skape større velstand, bygd på verdier som bidro til et varmere og mer inkluderende samfunn.
Vi står i dag overfor det mange beskriver som en teknologisk omveltning av historiske dimensjoner. Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å forandre mye (noen sier alt) når det gjelder måten vi jobber på, kommuniserer på og tar beslutninger. Vi ser at algoritmer allerede setter kredittscore, vurderer jobbsøknader og foretar medisinske diagnoser.
