I Guds romslige uendelighet er det plass for alle. Når den påstanden først får synke inn, har den et element av selvfølgelighet ved seg. Vi snakker om universets opphav her, og Guds ubetingede romslighet kan ikke være mindre enn det universet Gud har skapt.
Bibelen slår fast at det er slik det er («det er i ham vi lever, rører oss og er til»), og evangeliene har noen inntrykksfulle fortellinger av hva dette innebærer (den fortapte sønn, tolleren og fariseeren i tempelet, røveren på korset).
Dette framstilles av og til slik at vi er inkludert fordi vi er gode nok som vi er, men det er feil. Vi er inkludert fordi det ikke er noe alternativ.
