Nå blir vi endelig vår brors vokter

Uttrykket var nok mer brukt før. Men fortsatt i dag kan man høre vendingen anvendt i festtaler om forsvarspolitikken vår. De bitre, men bestemte ordene om at vi aldri igjen skal stå like alene og uforberedt som vi gjorde da Hitler-Tyskland invaderte landet vårt en april-tirsdag i 1940.

Den termen har oss bekjent aldri blitt brukt i Sverige, men den burde kanskje vært det. For da broderfolket deres i vest ble så brutalt overfalt, løftet de ikke en finger for å hjelpe oss militært. Frykten for selv å bli et offer for nazistenes vrede var så stor at Sverige i stedet lot det tyske forsvaret bruke det svenske jernbanenettet for å frakte utstyr opp til fronten i Nord-Norge.

Nå har ordene om 9. april likevel med ett blitt superaktuelle for søta bror. Gjennom Nato-søknaden, som ble banket igjennom i Riksdagen på mandag og innsendt på onsdag, så forplikter Sverige seg til aldri igjen å sitte rolig på se på at deres naboer blir angrepet. Nå er det en for alle og alle for en, som gjelder for dem også. Når svenskene forhåpentligvis om veldig kort tid, blir medlem i Nato, så står vi sammen om forsvaret mot aggresjon utenfra.