Møter Jesus i sin egen stue

Jeg takker Gud for at vi har denne muligheten til å gjøre Jesu navn kjent i et av verdens mest lukkede land.

– I mange år levde jeg i et dypt åndelig mørke, men en dag fant jeg ved en tilfeldighet TV-programmet deres. Det jeg fikk se og høre tente en gnist i mitt indre. I dag er jeg en Jesu etterfølger, og livet mitt ligger nå trygt i Hans hellige hender.

Mannen som forteller dette er født og oppvokst i Iran. Nylig tok han kontakt med Noreas TV-partner i Midtøsten for å dele vitnesbyrdet sitt. Dette er en av tallrike tilbakemeldinger fra personer i Iran som har fått lære Jesus å kjenne gjennom våre kristne TV-sendinger.

Den kristne tro har trange kår i Iran. Det er umulig å sende «vanlige» misjonærer dit, og lokale kristne utsettes kontinuerlig for brutal forfølgelse på grunn av sin tro. Desto mer gledelig er det at vi gjennom satellittsendt TV kan fortelle befolkningen i landet om Jesus. En annen TV-seer sier det slik: Jeg blir oppmuntret og styrket i troen gjennom programmene deres.

Jeg har selv fått besøke studioet der programmene på farsi blir produsert. Da fikk jeg både se og erfare hvordan våre iranske kolleger arbeider, og jeg fikk et fint eksempel på noe av nøkternheten som bidrar til å gjøre dette arbeidet svært kostnadseffektivt.

Mens vi ventet på at en direktesending skulle starte ble jeg tilbudt litt mat deriblant en glassbolle med salat. Jeg satt i et lite kjøkken bak TV-studioet og spiste da en av filmfolkene dukket opp. – Kunne jeg be deg om å spise salaten litt raskt, sa hun, vi trenger glassbollen som dekor i studioet når vi om kort tid går på lufta.

Da sendingen startet var studioet vakkert dekorert – kanskje enda litt finere enn til vanlig, siden nettopp denne dagen var Irans nasjonaldag. Et lite bord var dekket med tradisjonsrik iransk festmat. Glassbollen jeg nettopp hadde spist salat fra var vasket skinnende ren, og den sto nå sentralt plassert midt på bordet.

Programlederen anslo at sendingen ville bli sett av 2-3 millioner iranere. Det er naturligvis bare Gud som vet hvor mange det er som faktisk ser disse programmene, men ut fra tallrike tilbakemeldinger kan vi slå fast at det må dreie seg om mange mennesker – svært mange.

Jeg takker Gud for at vi har denne muligheten til å gjøre Jesu navn kjent i et av verdens mest lukkede land. Jeg takker ham også for at vi stadig får nye tilbakemeldinger fra mennesker som gjennom disse programmene har fått håp om et evig liv sammen med Jesus.

For kort tid siden fikk vi følgende hilsen fra en annen TV-seer i Iran: – Vi kan ikke gå til kirken, men dere bringer kirken hjem til oss. Tusen takk for disse dyrebare sendingene!