Mormors stemme

Hjernevasking kan foregå på mange ulike måter og områder. Det finnes utallige eksempler på farlig og destruktiv hjernevasking rundt omkring i verden, både historisk og i dag. Og så finnes det en ganske uskyldig, men likevel veldig effektiv hjernevasking, som utføres for eksempel av foreldre og besteforeldre. 

Jeg ble hjernevasket av min mormor igjennom hele barne- og ungdomstiden. Ja, det ble vi hele familien. Dersom jeg som barn fikk spørsmål om jeg ville ha litt mer mat og jeg svarte kun «Ja», ble dette innen tre sekunder etterfulgt av et «takk» fra mormors munn. Og om jeg senere på dagen fikk spørsmål om jeg ville ha et glass vann og svarte kun «nei», så kom det samme «takk» fra hennes munn innen kort tid. På denne måten gikk det ikke mange år før jeg selv også automatisk la på «takk» etter alle mine ja og nei. Og skulle jeg glemme det en gang, så var mormor på pletten. 

Nå i en alder av 45 år kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri glemmer å legge på «takk» når jeg svarer. Hjernevaskingen har vært supereffektiv. Ja, så hjernevasket er jeg at jeg nå ofte hører meg selv si «takk» dersom noen andre kun svarer med ja eller nei. Foreløpig gjør jeg dette kun inni hodet mitt, men frykten er at plutselig en dag så glipper ordet ut, og før jeg vet ordet av det har jeg blitt min egen mormor!

Mormor var nok i overkant opptatt av skikk og bruk, men heldigvis var hennes «takk» ikke kun retorikk. Hun var genuint takknemlig, og viste dette på mange andre måter også enn gjennom språket. For eksempel viste hun en stor glede over- og respekt for mat. Det ble aldri kastet mat i huset til mormor og morfar, bortsett fra de gangene noen av oss snek oss til å kaste noe som var langt over utløpsdato. Om mormor eller morfar så det før oss, så ble det spist! 

Ved å vise takknemlighet, oppdager jeg nye ting å takke for.

De viste også stor takknemlighet for familie og venner, og det å ha gode folk rundt seg. De tok det aldri for gitt at noen av oss kom på besøk, men viste tydelig hvor mye de satt pris på det. «Så flott at dere tar dere tid til å besøke oss to gamlinger.» Og ble de bedt i selskap, reiste morfar seg alltid opp når anledningen bød seg og sa denne ene setningen; «Tusen takk for at mor og jeg fikk komme!»

Mormor og morfar tok ingenting for gitt, men viste stor takknemlighet for det meste. Når jeg ser tilbake på dette, tenker jeg at her har jeg mye mer å lære enn kun å henge på et «takk» for høflighets skyld. Hvor mange ting i hverdagen er det ikke jeg tar for gitt!?

Akkurat i dag er jeg skikkelig forkjølet. Alle andre dager, når jeg stort sett er frisk og rask, tar jeg dette helt for gitt. Jeg går ikke rundt og kjenner på en takknemlighet over å være frisk, men de få dagene i året da jeg er syk, da blir jeg minnet på å være takknemlig for min stort sett gode helse. 

Nå som jeg skriver denne andakten, merker jeg hvor oppmerksom jeg blir for ting jeg er takknemlig for. Og så legger jeg merke til at denne følelsen av takknemlighet igjen gjør noe godt med meg. Det forsterker seg. Ved å vise takknemlighet, oppdager jeg nye ting å takke for. Og jeg kjenner at dette gjør noe med humøret mitt, ja, til og med følelsen min av glede og mening. Man blir faktisk lykkeligere av å være takknemlig!

Tidligere i dag gikk jeg en tur i Grimstad sentrum hvor jeg bor. Da jeg gikk forbi biblioteket og så studentene som sitter og leser til eksamen, kjente jeg på en stor takknemlighet for at det ikke var meg. Men i neste øyeblikk ble jeg takknemlig for at vi bor i et land hvor vi kan få lov til å studere, og at også jeg har fullført mine studier og i dag har en jobb som jeg kjenner på stor takknemlighet for. 

Og når jeg først er på «takke-kjøret», så kjenner jeg hvor takknemlig jeg er for å ha et godt sted å bo, for norgespris på strøm, for helgen med hvile fra arbeidet, for at det er salg på smågodt på fredag og lørdag og for at det snart er advent. Det rare, og veldig fine, er at når man først begynner å fokusere på takknemlighet, så klarer man nesten ikke å stoppe å takke. Og hvorfor skal vi det!?

Hva kjenner du at du er takknemlig for?