Mødrenes permisjonsprotest

Foreldrepermisjonen ble delt i tre for å styrke likestillingen. Så var det det motsatte som skjedde. Det kan se ut som ordningen faktisk bidrar til å svekke likestillingen, fordi mange mødre ser seg nødt til å ta ulønnet permisjon.

Det var i 2018 reglene for foreldrepermisjon ble endret, støttet av et bredt flertall i Stortinget. Mor og far fikk hver sin tredel av permisjonen, mens den siste tredelen kunne disponeres fritt. Endringen innebar at fedrekvoten ble noe større enn før, mens mors permisjon skrumpet noe inn.

Nye tall fra NAVs foreldrepengeundersøkelse tyder på at endringen ikke traff helt blink i alle familier, for å si det litt forsiktig.

Siden tredelingen ble innført har det vært en kraftig økning i antall mødre som tar ulønnet permisjon. Hele 48 prosent tar permisjon uten lønn utover den ordinære, lønnede foreldrepermisjonen.

Også før tredelingen ble innført, tok en del mødre permisjon uten lønn, men langt fra så mange som nå. I 2008 tok 18 prosent av mødrene ulønnet permisjon. I 2017 var andelen, ifølge NRK, 30 prosent.

At nær halvparten av mødrene nå velger å være hjemme i en periode uten lønn, er et tydelig signal til politikerne. Tredelingen fungerer ikke optimalt verken for mødrene, barna eller familiene. Ordningen er for lite fleksibel for familienes behov. Da må politikerne være såpass fleksible at de lytter og tilpasser.

Et ønske om å være lenger hjemme med de minste barna, er den hyppigste begrunnelsene for at så mange kvinner tar ekstra permisjon, ifølge NAV-undersøkelsen.

Mange svarer også at de velger dette for at mor skal kunne fortsette å amme, og andre begrunner valget med at barna ikke fikk barnehageplass da familien trengte det.

Så kan en spørre hva som er problemet? Kan ikke mødrene bare være hjemme hvis de vil? Selvsagt kan de det. Og en kan si at det er et uttrykk for verdibevissthet at kvinner velger å være ekstra lenge hjemme, for å gi barna en best mulig start i livet. Familiene velger slik de selv synes er rett, selv om de taper økonomisk på det.

Men som likestillingspolitisk virkemiddel kan det se ut som tredelingen av foreldrepermisjonen har feilet. For faktum er at kvinnene ikke bare taper lønn, men også risikerer å tape andre rettigheter:

«Det går utover kvinners pensjon og arbeidstakerrettigheter. Det kan også ramme sykepengerettigheter», konkluderer barne- og familieminister Kjersti Toppe, som sier til Aftenposten at hun er bekymret over utviklingen.

Toppe stiller spørsmål om ordningen ikke er godt nok tilrettelagt for barnefamiliene. Regjeringen skal nå ta en ny gjennomgang av ordningen. Det er nok mange som ser frem til konklusjonen med forventning.

Det er for øvrig tankevekkende at Psykologforeningen trekker tilbake høringssvaret fra 2018 om tredelt foreldrepermisjon , fordi de nå konkluderer med at de ikke finner faglig grunnlag for å støtte tredeling.

Norge har i dag noen av verdens beste ordninger for foreldrepermisjon. Men ordningen kan bli enda bedre, uten at prislappen blir så mye høyere, ved å øke familienes valgfrihet.

La foreldrene i større grad bestemme selv hvordan permisjonen skal fordeles dem i mellom. Innrett regelverket slik at mor har reell mulighet til å fortsette å amme i tråd med helsefaglige råd, også etter at hun gått tilbake i jobb.

La ordningene bli mer fleksible, for eksempel ved at familiene ikke mister viktige permisjonsuker fordi far er student eller jobber i et yrke med store sesongvariasjoner.

Og sørg nå for å lage ordninger så foreldre ikke mister pensjons- og sykepengerettigheter, hvis de velger å gå ned i stilling eller være hjemme uten lønn for å gi omsorg til små barn. Det samme burde være mulig i den andre enden av livet, hvis voksne barn velger å stelle sine eldre foreldre i livets siste fase.