Misbruk av bistandspenger
Det er selvsagt utopi å tro at vi blir kvitt alle former for misligheter i bistanden.
I løpet av 2013 sender vi 30 milliarder bistandskroner ut av landet. Nye tall viser at kontrollen med bruken av disse pengene må forsterkes.
I 2007 tok daværende utviklingsminister Erik Solheim (SV) initiativ til å opprette en egen varslingstjeneste og kontrollenhet som skulle gjøre det enklere å avdekke misbruk av bistandsmidler. I de seks årene som er gått har kontrollenheten avslørt misligheter i 150 av 309 saker som er gjennomgått.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er selvsagt svært alvorlig at det i nesten halvparten av de etterforskede sakene er funnet misbruk av bistand. Slik kan vi ikke ha det.
I mange av sakene handler det om korrupsjon i mottakerlandene, men også om underslag, tyveri, eller regnskapsrot som gjør det umulig å vite hva pengene har blitt brukt til. Dette i følge uttalelser Arne Sannes Bjørnstad har gitt til Aftenposten. Han er leder i Sentral kontrollenhet.
Tradisjonelt har norsk bistandspolitikk hatt stor støtte i den norske befolkningen. Jevnlige undersøkelser viser en stabil og høy oppslutning fra nesten ni av ti nordmenn. Det er bare to av ti som i den siste meningsmålingen støtter et krav om at bistanden må reduseres. Det kravet kan komme til å vokse i styrke dersom ikke myndighetene klarer å gjøre mer for å stoppe mislighold av bistandspenger. God kontroll og tett oppfølging av pengestrømmen er helt nødvendig for å sikre at bistanden fortsatt har bred legitimitet i det norske folk.
En åpenbar svakhet ved dagens ordning er at svært få av de som faktisk er direkte ansvarlige for korrupsjon, tyveri og underslag blir straffet. Norske myndigheter er i mange av sakene helt avhengig av et nært samarbeid med påtalemyndighetene i mottakerlandene. Det viser seg å være vanskelig i flere tilfeller. På den måten blir det tydelig at den delen av norsk bistand som er øremerket samfunnsbygging og etablering av sivile institusjoner i mottakerlandene er viktig, også for giverne.
Rapporten fra Utenriksdepartementet viser at de fleste sakene som er avdekket, dreier seg om penger frivillige organisasjoner har disponert. En annen svakhet med dagens system er UDs krav om at organisasjonene betaler tilbake, også når organisasjonene selv er lurt av utro tjenere og har meldt fra om forholdet.
Revisor Einar Døssland i Faktum Nor AS er en erfaren gransker og stiller spørsmålstegn ved om det er lurt at organisasjonene må betale tilbake det andre har stjålet. Han mener det er uklokt at det får negative konsekvenser for organisasjonene at de melder inn mistanker om misligheter.
Så langt har vi ikke funnet noe anslag over hvor store summer underslag og tyveri dreier seg om. Men i den største saken er det antatt at 150 millioner kroner er borte. Siden 2007 er det tilbakebetalt 35 millioner kroner i alt, et forsvinnende lite beløp.
Det er selvsagt en utopi å tro at vi blir kvitt alle former for misligheter i bistandssammenheng, i og med at store summer blant annet går til tiltak i noen av klodens aller mest korrupte land.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er uansett behov for bedre styring og mer omfattende kontroll med hvor og hvordan norske bistandskroner brukes. Dette må en ny regjering ta tak i fra første dag.
