Mesterens mesterplan

Viktige ting som man har et visst herredømme over, fortjener en god plan. Med en god plan kan man noen ganger forutse potensielle utfordringer. Det kan eliminere noen frustrasjoner. Så langt det lar seg gjøre. En genial ide som følges opp av en genial plan kan også begeistre flere enn Egon Olsens utvalgte venner.

Mesteren hadde en plan. Et stort oppdrag. Han ville gjøre disipler. Senere ble disse av noen kalt kristne. Han ville nå ut til alle med de gode nyhetene om Guds kongerike. Det er; Kristi innflytelse på alt og alle overalt. Hvordan kunne Mesteren gjøre det? Han sendte nære venner, slik Han selv var blitt sendt av Faderen. Etter en natt med bønn til Faderen, beretter de synoptiske evangeliene – kalte Han til seg dem blant sine venner Han selv ville.

Det er en spissformulering, men alle bibelgranskere må være enig: For å nå alle, fokuserte han på de få. «Less is more» – kan man si. Vi hører om de 120. Om de 70. Og spesielt om de tolv. Og noen ganger om Peter, Jakob og Johannes. Alt Jesus hadde, gav han til sine 12. Som en Mester overførte han innsikten i Ordet, Guds kraft og autoritet til sine 12. Det fungerte som en Mester fungerer med sin læresvenn; slik du gjør når du på en viselig måte lærer dine barn å bygge en fuglekasse: De hørte på Ham, De så på Ham, de var med ham mens Han gjorde. Og til slutt var det deres tur: «Dere skal gi dem mat.» Men underet var Hans.