Mer misjon – mindre kirkerett

Her gjelder det å ta vare på den sunne og gode forkynnelsen. Det er den som er viktigst – ikke kirkeretten.

Kenneth Fløistad Ellefsenpeker utvilsomt på noen tema som det blir viktig å arbeide grundig med iNLM i tiden fremover. Jeg mener likevel at han tegner et bilde av situasjonen, og av hovedstyrets (HS) og min håndtering, som det er vanskelig å kjenne seg igjen i.

I tråd med NLMs strategi har det de siste årene blitt dannet en del nye forsamlinger. Det er vi glad for. Det er svært viktig for oss å skape nye fellesskap der gamle og unge kan møtes for å lytte til bibelsk forkynnelse, utvikle trygge, sunne fellesskap og nå videre ut med evangeliet.

Oppstarten av nye forsamlinger skaper likevel ikke noe grunnleggende nytt i NLM. Byforsamlingene våre har i mange tiår hatt faste møter på søndagene der evangeliet læres og sakramentene forvaltes. Det er blitt gjennomført flere dåpshandlinger i bedehus og forsamlinger, særlig de siste tyve årene, og nattverd har vi feiret i snart 100 år.

For NLM er det viktig å se all virksomhet på bedehuset som fullverdig kirkelig aktivitet, enten vi kaller det lag, forening eller forsamling. Alt vårt arbeid skjer innen de rammene som vår organisering, våre grunnregler og normallover for regioner og fellesskap gir.

Jeg mener ikke at alt nødvendigvis må være som det alltid har vært. For eksempel har det betydning at stadig flere som hører til i NLM ikke ønsker å være medlem iDen norske kirke.

Kirkens liberalisering er et stort problem. Nye generasjoner som er engasjert i misjon og aktive i et NLM-fellesskap (som mange av dem kaller menighet – og det tenker jeg er greit) må få aktuell veiledning og være med å utforme en menighetsteologi som er bibelsk og fanger opp dagens virkelighet.

Det kan godt være at dette arbeidet vil gi oss justeringer av dagens ordninger og praksis slik at NLM om noen år vil se litt annerledes ut enn i dag.

Ellefsen mener HS ikke gir tydelige nok råd til medlemmene om hvordan de skal innrette seg etter at Den norske kirke har gjort vedtak som er kirkesplittende. HS har fastslått alvoret i situasjonen og oppfordret alle misjonsvenner til bare å slutte opp om gudstjenester og møter som står for en sunn teologi.

Samtidig har vi understreket at det går an å tenke ulikt i NLM om sitt formelle kirkemedlemskap. Medlemmene i HS har gjort ulike individuelle valg, ledelsen ved regioner og hovedkontor likedan.

Det er mange ulike faktorer som avgjør hvordan den enkelte tenker om sitt kirkemedlemskap. Slik er det i NLM og i mange andre sammenhenger der en er overbevist om at vedtaket iKirkemøtet er kirkesplittende.

Noen blir værende i Den norske kirke til de «blir kastet ut», andre melder seg ut og finner alternative frikirker/trossamfunn. Her gjelder det å ta vare på den sunne og gode forkynnelsen. Det er den som er viktigst – ikke kirkeretten.

Det har alltid vært en del diskusjon rundt kirkesynet til NLM. Mange rundt oss mener å se inkonsekvenser og mangler, og vi må nok innrømme at vi nok ikke har funnet en fullkommen modell der absolutt alt faller på plass i et logisk system. Internt har vi også hatt meningsbrytninger.

Helt fra begynnelsen har vi hatt enkeltpersoner og grupperinger som har hatt som mål å danne frikirke. Til nå har ikke det skjedd. Men engasjert meningsutveksling om disse temaene er viktig etter hvert som kirkebildet og samfunnet endres.

NLM ble stiftet for å nå unådde mennesker iKina med evangeliet. Samtidig stod det klart for de første lederne at det var viktig å forkynne evangeliet til omvendelse og frelse i Norge. Slik vokste organisasjonen frem, og det ble en mangfoldig bevegelse.

Mitt ønske er at NLM fortsatt skal være en levende bevegelse som tar vare på mangfoldet. Kirkesynet vårt kan da ha ulike nyanser, men vi samles i kallet om å forkynne evangeliet til menneskene rundt oss der vi bor og til de som ennå ikke har hatt mulighet til å høre.