Menneskefiendtlig ateisme

Dawkins uttaler seg som om et ufødt barn skulle være en slags feilvare som man bare kan returnere dersom man ikke er fornøyd, skriver Vebjørn Selbekk.

Fostre med Downs syndrom er blant de mest utsatte barna i mors mage. I stort sett hele den vestlige verden går utviklingen i retning av stadig mer systematisk jakt på ufødte barn med dette syndromet. Med påfølgende abort som resultat og mål.

Helsemyndighetene i de ulike landene tilbyr ulike former for prøver og undersøkelser for å finne frem til Downs-barna på fosterstadiet.

I Norge har det over lang tid blitt diskutert om alle gravide skal få tilbud om screening. Foreløpig er det ikke politisk flertall for det. Men mange gravide får sjekket på annen måte om fosteret er bærer av Downs syndrom. I 2012 tok 87 prosent av norske mødre som fikk vite at barnet de bar på hadde Downs, abort.

I vårt naboland Danmark har de gravide hatt et offentlig screeningtilbud i flere år. Der fødes det nesten ikke barn med slike tilstander lenger.

Vi som kritiserer denne praksisen har gjentatte ganger forutsagt at denne klappjakten etter hvert ville føre til en holdning om at det ville være uetisk å føde frem barn med Downs syndrom. Men dette har stort sett blitt benektet. Omkvedet har vært at man selvfølgelig skulle støtte og hjelpe de som valgte å bære frem slike barn. Ingen skulle komme til å fordømme en slik avgjørelse.

Nå viser det seg da likevel at de dystre spådommene våre har gått i oppfyllelse. Og det er altså ikke hvem som helst som nå bruker ordet «umoralsk» om det å bære frem et barn med Downs syndrom.

Verdens for tiden mest fremtredende ateist, Richard Dawkins, havnet i en abortdebatt på Twitter på onsdag. Den verdenskjente britiske evolusjonsbiologen som har en millioner følgere på mikrobloggtjenesten, gav følgende anbefaling til mødre som bærer på foster med Downs syndrom:

«Ta abort og prøv igjen. Det ville være umoralsk å bære det fram hvis du hadde valget.»

Uttalelsen er uhyggelig i sin grusomhet. Dawkins uttaler seg som om et ufødt barn skulle være en slags feilvare som man bare kan returnere dersom man ikke er fornøyd.

Det er også interessant å merke seg forskyvningen av begrepet «umoralsk» i tenkningen til den intellektuelle Richard Dawkins. I andre sammenhenger diskuterer man fortsatt om det er uetisk å avlive et foster. Men i Dawkins verden har mangelen på moral flyttet seg over til en annen gruppe. Det er de som velger å bære frem et barn med Downs syndrom, som er de uetiske. Det er de som påfører samfunnet byrder og kostnader ved å tillate at slike individer får se dagens syn.

Dawkins uttalelse er selvfølgelig både nådeløs, rå og menneskefiendtlig. Men spørsmålet er om ikke dette likevel er den logiske endestasjonen for den ateistiske livsanskuelsen og den radikale evolusjonismen som Dawkins prediker.

For hvis mennesket ikke er skapt i Guds bilde, hvor skal vi da finne kilden til vårt menneskeverd? Hvis vi egentlig ikke er annet enn litt høyere utviklede dyr, hvor skal vi da forankre vår verdi? Hvis vi bare er et resultat av den sterkestes rett gjennom millioner av år, hvorfor skal vi da ta vare på de svakeste blant oss?

Det var en slik type tenkning som var herskende innen den såkalte sosialdarwinismen som særlig var rådende i mellomkrigstiden. Disse darwinistene mente at begrepet «survival of the fittest» også burde gjelde mennesker. Folk som var bærere av uønskede evner, skulle forhindres i å formere seg. Genene deres skulle ikke få spre seg. Man ønsket et samfunn av sterke, friske og raserene mennesker.

Der sosialdarwinistene brukte sterilisering, har man i dag enda mer effektive metoder for å fjerne uønskede individer. De kan plukkes ut på fosterstadiet og deretter aborteres.

Å ikke gjøre det, er umoralsk, mener altså Richard Dawkins. Det er uttalelser som fører tankene tilbake til mellomkrigstiden.

Dawkins uttaler seg som om et ufødt barn skulle være en slags feilvare som man bare kan returnere dersom man ikke er fornøyd.