FELLESSKAP: Menighetene har ofte vært for dårlige til å inkludere single. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Menighetsfamilien

Det viktigste i livet er ikke om man gifter seg eller lar være.

Målet er klart: Den kristne menigheten skal være et hjem for mennesker i alle livsfaser: barn, unge og voksne, gifte og single.

Å sørge for at alle kjenner seg like mye hjemme i menighetsfamilien, kan likevel være enklere sagt enn gjort.

For hvordan formidler man at ekteskapet mellom mann og kvinne er en gudgitt ordning, samtidig som man sier med like stor kraft at livet som singel er en gave?

At man er hel og nok som singel, og at man er like verdifull og velkommen i fellesskapet, enten man er aleneboer eller deler hus med en ektefelle?

Dagen har denne sommeren en serie om det å være singel i kirken. Norge ligger på verdenstoppen i antall aleneboere, og tallet øker.

Ifølge tall fra SSB levde 974.000 personer alene i 2020, mot 948.000 året før. Like fullt blir temaet singelliv i liten grad berørt i media og i kristen forkynnelse.

Mange menigheter og organisasjoner har satset stort på samlivskurs for par. Dette har vært godt og nødvendig i en tid med høye skilsmissetall og synkende oppslutning om ekteskapet som institusjon.

Å styrke ekteskapene og familiene kommer både barn og voksne, menigheter og samfunn til gode.

Men hvordan man kan leve godt og rikt som singel, alenemor, skilt eller enke har på ingen måte fått samme oppmerksomhet. Ei heller hvilken stor verdi single utgjør i det kristne fellsskapet. Og at verdien ikke er handler om hva en gjør, men hvem en er.

«En hører aldri om kurs for den som er singel. Snakkes det om single, så handler det om å vente med sex til en er gift», sier pastor Anne Hansli i Misjonskirken Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Etterlyser en teologi for single

Flere single har i årenes løp fortalt i intervju med Dagen at de kan ha følt seg som et femte hjul på vogna i menighetssammenheng, eller at de kun ble virkelig verdssatt som verdifull arbeidskraft, mens gifte hadde høyere status i det sosiale kirkehierarkiet.

På samme måte som menigheter kan ha vært for dårlige til å inkludere innvandrere og grupper med særskilte behov, må konklusjonen være at man ofte også har vært for dårlige til å inkludere single.

Dette er ytterst alvorlig. Å bevisst eller ubevisst behandle noen mennesker som litt mindre viktige, bryter fundamentalt med kristen tankegang om at hvert enkelt menneske er uendelig verdifullt, skapt i Guds bilde.

Desto større grunn har vi til å tenke nytt om single i menigheten. Eller kanskje vi heller skal kalle det å minne om allerede etablerte bibelske prinsipper?

For samtidig som Bibelen konsekvent løfter frem ekteskapet som Guds gode ramme for samlivet mellom mann og kvinne, taler apostelen Paulus om enslig stand som noe høyverdig.

Ja, han anbefaler det faktisk: «Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg», sier han i 1. Korinterbrev.

Kanskje har dette fått for lite oppmerksomhet i menighetene våre?

Om vi er gift eller singel, gammel eller ung, er vi likeverdige medlemmer av Guds familie.

Det viktigste i livet er ikke om man gifter seg eller lar være.

«Utfordringen er den samme til oss alle: vi inviteres til å leve for Gud», sier Gunnhild Hals, ansatt ved Hemsedal høyfjellssenter og singel, til Dagen.

Les også
– Jakten på ektefelle skal ikke styre livet

Og hun fortsetter: «Fordi vi har Kristus og hans rike som mål for livene våre, kan vi leve sammen på tvers av sivilstatus.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det viktigste er altså relasjonen til Gud og å leve som hans barn. Uansett om vi er gift eller singel, gammel eller ung, så er vi likeverdige medlemmer av Guds familie.