Menigheten som springbrett for samfunnsengasjement

Jeg håper også Krogedal ser nytten av det kristne aviser, kristne interesseorganisasjoner og for eksempel en kristen tankesmie kan bidra til. Det trenger ikke være motsetning mellom menighetsbygging og samfunnsbygging - de to elementene går svært godt hånd i hånd, skriver Hermund Haaland.

Jo­stein Kroge­dal dro tid­li­ge­re denne må­ne­den i gang en svært vik­tig de­batt om krist­nes rolle i sam­funns­de­bat­ten. Mel­lom lin­je­ne leste jeg hans syn på det han mener egent­lig er vår rolle som krist­ne: å bygge ster­ke og re­le­van­te lo­kal­me­nig­he­ter.

Jeg tror opp­ga­ven er stør­re. Ja, den lo­ka­le me­nig­het er vil­let av Gud og er et mål i seg selv som hans fa­mi­lie på det lo­ka­le plan. Men like vik­tig: me­nig­he­ten (uav­hen­gig av struk­tu­relt syn på hvor­dan den bør byg­ges) er bærer av Guds rike.

Som di­sip­ler til­hø­ren­de i et lo­kalt fel­les­skap er vi kalt til å «gjøre alle folke­slag til di­sip­ler». Det må nød­ven­dig­vis få prak­tis­ke kon­se­kven­ser.

For det førs­te: Jesus kal­ler oss til å være lys og salt. Det må nød­ven­dig­vis være som tro­en­de i hver­dags­li­vet, man­dag til lør­dag. Når lys (per­son) x fra me­nig­het xx er til stede på en ar­beids­plass sam­men med per­son y fra me­nig­het yy - skal de ikke da være lys sam­men der?

Jeg tror de to (eller flere) sam­men kan peke på Jesus på sin ar­beids­plass eller i sitt lo­kal­mil­jø på en glim­ren­de måte, uten å måtte fron­te sin lo­ka­le me­nig­het. Kom­mer en med­ar­bei­der til tro, vil det være na­tur­lig å in­te­gre­re denne i en lokal me­nig­het ba­sert på ar­beids­re­la­sjo­nen.

For det andre: som tro­en­de på ulike ar­beids­plas­ser og sam­funns­are­na­er bærer vi med oss Guds rikes prin­sip­per. Desto mer vi blir ut­rus­tet i våre lo­ka­le me­nig­he­ter til å fri­mo­dig, re­le­vant og pro­blem­lø­sen­de (og ikke bare mo­ra­li­se­ren­de) sam­funns­byg­ging, desto mer kan vi prege sam­fun­net med de ver­di­ene vi fak­tisk tror ska­per et sam­funn til det beste for alle som bor i lan­det vårt, uav­hen­gig av deres for­hold til tro.

Be­grun­nel­sen for dette teo­lo­gisk kan for­ank­res til­ba­ke til Guds kall til Adam og Eva om å for­val­te ska­per­ver­ket. Det inn­be­fat­ter langt mer enn spørs­mål om miljø­vern, og det gir ty­de­lig rom for en­ga­sje­ment på alle sam­fun­nets om­rå­der.

Min per­son­li­ge fa­mi­lie­arv har for­gre­nin­ger både hos pinse­ven­ner og lu­the­ra­ne­re. Min pinse­beste­far tok meg inn til en al­vors­prat da jeg for nes­ten fem­ten år siden be­gyn­te å en­ga­sje­re meg po­li­tisk.

Slikt skul­le ikke krist­ne be­fat­te seg med, mente han. I dette til­fel­let tror jeg imid­ler­tid pinse­ven­ner kan lære litt av lu­the­ra­ne­re og ka­to­lik­ker, som his­to­risk har hatt et annet syn på både sam­funns­en­ga­sje­ment og det å jobbe stra­te­gisk og på tvers av lo­ka­le me­nig­he­ter med hen­sikts­mes­si­ge verk­tøy.

Jeg tror de­bat­ten Kroge­dal drar i gang, viser hvor­for nett­opp de­batt er nyt­tig. I Norge er vi ikke spe­si­elt gode på å hånd­te­re vans­ke­li­ge de­bat­ter, og det samme kan sies om oss in­ternt i Kris­ten-Nor­ge.

Men god de­batt - hvor ulike syns­punkt av­kla­res - kan drive oss vi­de­re. Fors­ke­re snak­ker da også om et «ef­fek­tivt» kon­flikt­nivå, fordi ingen er tjent med å ikke bli ut­ford­ret i sin tenke­måte.

Jeg håper denne ak­tu­el­le de­bat­ten bi­drar til at vi for­står hver­and­re bedre - og at vi som re­sul­tat nett­opp i stør­re grad kan dra i samme ret­ning.

For noen håper jeg de­bat­ten har økt for­stå­el­sen for hvor­for det er vik­tig å bygge ster­ke og bære­kraf­ti­ge lo­kal­me­nig­he­ter. Jeg heier hel­hjer­tet på byg­gin­gen av ster­ke lo­kal­me­nig­he­ter i Norge.

Jeg håper også Kroge­dal ser nyt­ten av det krist­ne aviser, krist­ne in­ter­esse­or­ga­ni­sa­sjo­ner og for ek­sem­pel en kris­ten tanke­smie kan bidra til. Det tren­ger ikke være mot­set­ning mel­lom me­nig­hets­byg­ging og sam­funns­byg­ging - de to ele­men­te­ne går svært godt hånd i hånd.