Menigheten som springbrett for samfunnsengasjement
Jeg håper også Krogedal ser nytten av det kristne aviser, kristne interesseorganisasjoner og for eksempel en kristen tankesmie kan bidra til. Det trenger ikke være motsetning mellom menighetsbygging og samfunnsbygging - de to elementene går svært godt hånd i hånd, skriver Hermund Haaland.
Jostein Krogedal dro tidligere denne måneden i gang en svært viktig debatt om kristnes rolle i samfunnsdebatten. Mellom linjene leste jeg hans syn på det han mener egentlig er vår rolle som kristne: å bygge sterke og relevante lokalmenigheter.
Jeg tror oppgaven er større. Ja, den lokale menighet er villet av Gud og er et mål i seg selv som hans familie på det lokale plan. Men like viktig: menigheten (uavhengig av strukturelt syn på hvordan den bør bygges) er bærer av Guds rike.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Som disipler tilhørende i et lokalt fellesskap er vi kalt til å «gjøre alle folkeslag til disipler». Det må nødvendigvis få praktiske konsekvenser.
For det første: Jesus kaller oss til å være lys og salt. Det må nødvendigvis være som troende i hverdagslivet, mandag til lørdag. Når lys (person) x fra menighet xx er til stede på en arbeidsplass sammen med person y fra menighet yy - skal de ikke da være lys sammen der?
Jeg tror de to (eller flere) sammen kan peke på Jesus på sin arbeidsplass eller i sitt lokalmiljø på en glimrende måte, uten å måtte fronte sin lokale menighet. Kommer en medarbeider til tro, vil det være naturlig å integrere denne i en lokal menighet basert på arbeidsrelasjonen.
For det andre: som troende på ulike arbeidsplasser og samfunnsarenaer bærer vi med oss Guds rikes prinsipper. Desto mer vi blir utrustet i våre lokale menigheter til å frimodig, relevant og problemløsende (og ikke bare moraliserende) samfunnsbygging, desto mer kan vi prege samfunnet med de verdiene vi faktisk tror skaper et samfunn til det beste for alle som bor i landet vårt, uavhengig av deres forhold til tro.
Begrunnelsen for dette teologisk kan forankres tilbake til Guds kall til Adam og Eva om å forvalte skaperverket. Det innbefatter langt mer enn spørsmål om miljøvern, og det gir tydelig rom for engasjement på alle samfunnets områder.
Min personlige familiearv har forgreninger både hos pinsevenner og lutheranere. Min pinsebestefar tok meg inn til en alvorsprat da jeg for nesten femten år siden begynte å engasjere meg politisk.
Slikt skulle ikke kristne befatte seg med, mente han. I dette tilfellet tror jeg imidlertid pinsevenner kan lære litt av lutheranere og katolikker, som historisk har hatt et annet syn på både samfunnsengasjement og det å jobbe strategisk og på tvers av lokale menigheter med hensiktsmessige verktøy.
Jeg tror debatten Krogedal drar i gang, viser hvorfor nettopp debatt er nyttig. I Norge er vi ikke spesielt gode på å håndtere vanskelige debatter, og det samme kan sies om oss internt i Kristen-Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men god debatt - hvor ulike synspunkt avklares - kan drive oss videre. Forskere snakker da også om et «effektivt» konfliktnivå, fordi ingen er tjent med å ikke bli utfordret i sin tenkemåte.
Jeg håper denne aktuelle debatten bidrar til at vi forstår hverandre bedre - og at vi som resultat nettopp i større grad kan dra i samme retning.
For noen håper jeg debatten har økt forståelsen for hvorfor det er viktig å bygge sterke og bærekraftige lokalmenigheter. Jeg heier helhjertet på byggingen av sterke lokalmenigheter i Norge.
Jeg håper også Krogedal ser nytten av det kristne aviser, kristne interesseorganisasjoner og for eksempel en kristen tankesmie kan bidra til. Det trenger ikke være motsetning mellom menighetsbygging og samfunnsbygging - de to elementene går svært godt hånd i hånd.
Hermund Haaland
faglig leder i tankesmien Skaperkraft